Weekly News

Vinterveiens helter sine beste tips

På vinterveiene er gode dekk alfa og omega. Med enkle grep kan du ferdes trygt også over de mest værharde fjellovergangene i Norge.

Vi kjenner Thord Paulsen fra TV-serien «Vinterveiens helter», hvor vi følger ham over de råeste fjellovergangene i Norge. 

Når det går galt skyldes det ofte dårlige dekk. Har du sett hvordan det er på fjellovergangene midtvinters, vet du at du ikke kan ha dårlige dekk, forteller Thord Paulsen.


Skal du over fjellet bør vinterdekkene på allerede til høstferien 
– Når snøen kom siste uken i september, stod det biler på kryss og tvers på Hardangervidda. Nær alle med sommerdekk. Ikke bare sommerdekk, mange med veldig dårlige sommerdekk siden de skal kjøpe nye til neste år, sier Thord.

– Vi hadde den første utforkjøringen første uken i august. Det var klink is! Det er ikke verre enn å ta en telefon til Vegvesenet og høre hvordan føret er over fjellet. Så kan de sko seg etter forholdene, oppfordrer Paulsen.

Skal du over fjellet må du ha gode dekk og full tank. Og i bagasjerommet bør det være spade, mat og drikke, ekstra klær og tepper. For blir du stående fast på fjellet, eller kolonnen kjører seg fast, kan du bli sittende i bilen i mange timer.
– De med el-bil må for guds skyld aldri kjøre over fjellet eller i en kolonne uten at de har masse strøm på batteriet. En gang jeg stod i en kolonne kom en Tesla-eier frem til meg og lurte på om jeg hadde en stige. Jeg lurte på hva i all verden han skulle med en stige midt oppe på fjellet. Det viste seg at han var tom for strøm, og han var helt panisk. Han hadde planer om å klatre opp stigen for å koble seg til lampa i tunnelen! Så jeg tilbudte ham å ta bilen på planet og frakte ham over fjellet, forteller Paulsen. 

– Dette er fire år siden. Bjørn ringte meg klokken fem på en fredag ettermiddag, og sa at jeg måtte hive meg i lastebilen og komme meg ut til Eidfjord. Ikke skjønte jeg hva som var galt, siden det var andre helgen i juni og fint vær. Det viste seg imidlertid at var full snøstorm oppe på fjellet. Det hang isjokler nedover trynet på oss og vi så ut som isbjørner. Jeg kom først hjem til Odda klokka elleve på lørdagskvelden, humrer Paulsen. 

Tre motorsykler hadde snødd fast. Tre personbiler og to bobiler hadde kjørt utfor. Og ni vogntog stod bom fast. Det kom bortimot én meter snø.
– Motorsyklistene ventet i sju timer. Da var det snø helt opp til håndtakene på styret, så vi måtte grave dem frem og bingse dem ut. Da jeg kjørte ned Måbødalen med tre motorsykler på planet, skinte sola. I Eidfjord stod det sjokkerte turister og tok bilder av motorsykler som så ut som snøballer. Det er det galneste jeg har vært med på, sier Thord og fortsetter:

Tenk at noe slik faktisk har skjedd i juni. Det viser hvor viktig det er å være godt forberedt når man skal over fjellene – uansett årstid.


Om sommeren er det utvilsomt mest bobiler som er trenger assistanse opplyser Thord.
– Tidlig en søndag morgen ringte det en ung jente oppe fra Hardangervidda. Hun hadde låst nøklene inne i bobilen når hun var ute og tisset. Den nærmeste sjåføren min var på Voss, så hun måtte vente ute i kulden i halvannen time. Så der stod hun i bare trusa, gjemt bak en stein, og hutra og frøys i sju grader. Det hele var litt kinkig. Han karen min skulle fløyte når han var ferdig og bilen åpen, mens hun stod bak en stein og dekte seg til, humrer Thord.

Og det er mange av de litt mer kuriøse innslagene som preger hverdagen til redningsmannskapet.
– For to år siden ringte det en engelsk turist som hadde fått problem ved Svandalsflonatunellen. Jeg hadde det litt hektisk, og anslo at det ville ta rundt 1½ time før jeg kunne komme. Så slo det meg at en av bilene mine var på vei tilbake fra Haugesund. Jeg ringte sjåføren som fortalte at han akkurat hadde svingt av fra E134 ned på riksvei 13. Jeg ba ham kjøre rett opp til Svandalsflona, og finne en Transporter. Det gikk en stund før han ringte, og så spør hva farken jeg hadde sendt ham ut på. Der lå det nemlig tre stykk kliss nakne engelske turister og koste seg bak i Transporten. Det var vel den gangen vi kom litt vel tidlig frem, avslutter en lattermild Tord Paulsen.

Share this article

Journalist

Helge B. Rutgersen

Related articles