European Media Partner

Sykdomsforskning

Vi har slått av en prat med fire eksperter innen hvert sitt fagfelt. De svarer på følgende spørsmål: 

Hva er status innen ditt fagfelt i Norge i dag?
Hva forskes på innen ditt fagfelt? 


Cecilia Young, associate professor, nordisk medisinsk direktør i Celgene.
Ekspert på hermatologiske sykommer.

1. Hva er status for blodsykdommer i Norge i dag?
– Status er i dag er at vi behandler pasienter likt og vi har ikke så effektive biomarkører. Mennesker som har samme sykdom er ulike på den måten at menneskenes gensammensetning er forskjellig, noe som gjør at vi kan reagere ulikt på samme type behandling. Utviklingen går mot persontilpasset medisinering, det vil si rett behandling til rett pasient.

2. Hva forsker dere på innen blodsykdommer?
– Forskningen nå for tiden handler om persontilpasset medisinering. Målet er at en pasient skal få et legemiddel som passer akkurat til seg. Vi vet at for en del er et legemiddel effektivt, mens andre ser liten eller ingen effekt. Innen blodkreft-sykdommer er det få som blir helt friske av medisinering. Dette håper vi ny forskning vil gjøre noe med. Såkalt CART-T-celleterapi er et helt felt når det gjelder immunterapi mot kreft. Behandlingen innebærer at immunceller – oftest pasientens egne – tas ut og modifiseres genetisk for å bli effektive på å finne og drepe tumorceller, før de tilbakeføres til pasienten. Her ser vi for første gangen et håp om at en pasient kan bli fri fra sin blodkreft. Denne metoden håper vi i framtiden også kan brukes på flere krefttyper og andre sykdommer.

Foto: pressebilde



Adam Robertson, Ph.D., forskningsleder i Hemispherian.
Ekspert på hjernekreft.

1. Hva er status for blodsykdommer i Norge i dag?
– Nærmere én million mennesker i verden har hjerne- og ryggmargskreft. I Norge får rundt tusen mennesker en av disse diagnosene årlig. Den dødeligste av disse kreftformene er glioblastoma multiforme (GBM), som dessverre også er den vanligste formen for hjernekreft.

Til tross for at det globale GBM-markedet var 1,4 milliarder dollar i 2017 er sjansen for å overleve lav. Med aggressiv behandling er median overlevelse for pasienten mindre enn to år. Den nåværende frontlinjebehandlingen kommer med flere alvorlige bieffekter og har i det vesentligste ikke økt sjansen for å overleve. Det er ingen enighet om en vanlig andrelinje GBM-behandling.

2. Hva forsker dere på innen hjernekreft?
– Hemispherian har patentert for en ny klasse av kjemiske forbindelser som viser stor effekt i behandlingen av GBM. Våre eksisterende og omfattende data viser at disse nye medisinene kan redusere kreften og har minimalt med bieffekter.

Vi er for tiden i ferd med å samle inn kapital, mens vi fortsetter med våre eksperimenter for å bruke de i terapien. Vår forskning og videreutvikling er anslått fundamentalt å forandre GBM-behandlingen, og lede til betydelige forbedringer for pasientens sjanser for smertelindring og å overleve.

Foto: Marian Jade



Kjell Heuser, neurolog overlege på Rikshospitalet.
Ekspert på epilepsi.

1. Hva er status for epilepsi i Norge i dag?
– Epilepsi er en av de aller vanligste hjernesykdommene. Rundt 40 000 i Norge har sykdommen. I motsetning til mange andre hjernesykdommer rammer den mange barn i tillegg til voksne og eldre. Forekomsten er nokså stabil, men med stadig flere eldre ser vi en liten økning knyttet til slag og demenssykdommer. Omtrent 2/3 er anfallsfri på medisiner, mens resten har anfall av varierende hyppighet. Epilepsi er en sykdom som påvirker livskvaliteten til mange mennesker, både pasienter og pårørende, grunnet anfallenes uforutsigbarhet, begrensninger i forhold til bl.a. førerkort og sosiale aktiviteter, og bivirkninger av medisiner.

2. Hva forsker dere på innen epilepsi?
– Det foregår mye og aktiv forskning på epilepsi både nasjonalt og internasjonalt. Hovedfokus nå er rettet mot å finne helt nye angrepspunkter for medikamenter i hjernen. Bl.a. arbeides det med å påvirke ulike celletyper og prosesser i hjernecellene, inkludert inflammatoriske prosesser. Selv leder jeg et EU-støttet prosjekt der vi ser om de såkalte glia-cellene kan være et nytt angrepspunkt for å stoppe epilepsi. Det kan åpne helt nye behandlingsmuligheter. Forskningen gjøres som del av epilepsiforskningen i Epilepsy Research Group of Oslo (ERGO), ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Vi har også gående en rekke andre forskningsprosjekter av både eksperimentell og klinisk art.

Foto: privat



Helge Ræder, professor ved Universitetet i Bergen og overlege Barneklinikken.
Ekspert på diabetes.

1. Hva er status for diabetes i Norge i dag?
– Cirka 28 000 personer har behov for insulin mot diabetes i Norge i dag. Utover dette har noen diabetes som kan styres med kosthold, og da er terapien vi prøver å danne grunnlaget for, for tidlig for dem. Vi ønsker å berede grunnen for dem som får insulinsprøyter (diabetes 1).

2. Hva forsker dere på innen diabetes? 
– Vi ønsker å automatisere behandlingsregimet ved å berede grunnen for celleterapi til diabetes 1-gruppen, der han eller hun har fått ødelagt betacellene som leser blodsukkeret og gir rett mengde insulin normalt. Målet er at vi skal kunne gi disse tapte cellene tilbake, ved å få alfaceller (naboceller) til å lage insulin i stedet. Vi tester dette på mus i dag for å berede grunnen for slik framtidig genterapi. Vi vil påvirke cellene tilsvarende i mennesker, men dette må vi vite er helt trygt før vi bruker det i mennesker, kanskje er dette mulig om 5-10 år. Noe annet vi forsker på er å ta hudceller og omprogrammere disse slik at de blir stamceller og dernest kan videreutvikles til betaceller. Dette er basert på forskningen til Yamanaka som ga ham Nobelprisen i 2012. Også dette en mulig rute på veien mot automatisering av diabetes-behandlingen.

Foto: privat

Share this article

Journalist

Marius Morstøl Jenssen

Related articles