European Media Partner
Mathias B. Dannevig, styreleder i Norges Hytteforbund LIVSSTIL

Slik sikrer du deg drømmehytta

Mange hundretusen nordmenn har eierskap til en hytte og enda flere drømmer om å skaffe seg en. Vi gir deg tipsene til hvordan du kan sikre deg drømmehytta og unngå overraskelser.

Den største feilen folk gjør når de skal kjøpe en hytte er at de handler på impuls. De tenker «her var det fint» men glemmer å gjøre det riktige undersøkelsene i forkant, forteller Mathias B. Dannevig, styreleder i Norges Hytteforbund.

Norges Hytteforbund er et nasjonalt forbund eid og styrt av medlemmene, som er norske hytteforeninger og hytteeiere. Forbundet engasjerer seg sterkt i hyttepolitiske saker og bistår sine medlemmer blant annet med gratis juridisk hjelp. Dannevig håndterer daglig henvendelser fra nye hytteeiere som har oppdaget utfordringer med hytta, og han vet hvordan du kan unngå de store overraskelsene.
– For det første må man ha et solid finansielt grunnlag dersom man skal investere i en hytte. Lystbåter og fritidsboliger er de første som merker svingningene i renta og markedet, ta høyde for dette, og ikke sett deg i en situasjon der du «må» selge i et tungt marked. I tillegg til å sjekke teknisk stand, skader og råte på hytta er det fem hovedpunkter hyttekjøpere har lett for å glemme, sier Dannevig.

Nummer én – kommunale planer. Uansett om du skal kjøpe brukt eller bygge nytt er det lurt å sjekke hvilke planer kommunen har for området hytta ligger i.
– Vi ser ofte at utbyggingsplaner og fortetting av eksisterende hytteområder skaper konflikter av forskjellig slag. Mange opplever at nærområder «ødelegges» av ny bebyggelse og bygging av infrastruktur. Dette bør man være spesielt obs på dersom man kjøper i et nytt utbyggingsprosjekt, forteller Dannevig.

– Dersom det er planlagte utbygginger i området vil du som oftest få rede på dette ved å ta kontakt med kommunen og du vil lettere unngå uhyggelige overraskelser, fastslår Dannevig.

Nummer to – eiendomsskatt. Hvor mye du betaler i eiendomsskatt varierer fra kommune til kommune. Over 250 norske kommuner har ilagt eiendomskatt på hytter. I følge Dannevig er det dette punktet Norges Hytteforbund får flest henvendelser om.
– Før man kjøper hytta bør man sjekke lokale skatteforhold og hyttas skattetakst. Dette kan eiendomsmegler hjelpe deg med. Representanter for de lokale politiske grupperinger kan kanskje tipse deg om fremtidige skatteplaner.

Eiendomsskatten ligger i dag på mellom 2 og 7 promille av skattetaksten. Denne taksten er ofte noe lavere enn markedsverdi på hytta.
– Hytteeiere i spesielt skatteglade kommuner er likevel fortvilet over høye takster som i forhold til salgsverdiene er verre for hytter enn for helårsboliger i kommunen. Og dersom man tar utgangspunkt i at hytta har en skattetakst på to millioner må du ut med med 14.000 kroner hvert år ved maks skatteøre på 7 promille, sier Dannevig og poengterer: nå har det kommet et nytt forslag om å sette ned eiendomsskatten til 5 promille fra 2020. Så  vil ordinære kommunale avgifter for vann, avløp og renovasjon i tillegg. 

Nummer tre – nasjonalromantikk. 
– Mange nordmenn har en tendens til å forelske seg i hytter som ligger godt utenfor allfarvei og som for eksempel kun kan nås med snøscooter om vinteren. Husk da at snøscooterløyve kan være vanskelig å få og du må da spenne på skiene og ta skitur fra nærmeste parkeringsplass.   Med pulk på slep for all proviant. Mange av disse hyttene er også primitive, men samtidig kan de være rimelige. Velger man en slik hytte, så regn med at oppussing eller andre utbedringer av boligen kan bli svært dyrt og kronglete. På grunn av infrastruktur og tilgjengelighet kan man i verste fall være avhenging av helikopter for å få materiale fraktet til hytta, forteller Dannevig.

Nummer fire – vei og tomt.
– I utgangspunktet gjelder Vegloven også for private veier, hvor man deler på utgifter i forbindelse med vedlikehold og brøyting. Men dette kan avvikes i avtaleforhold, så vær varsom med å kjøpe deg inn i en veiavtale der Veglovens regler ikke gjelder og grunneier setter reglene.

Norges Hytteforbund ser mange eksempler på at vegslitasje som påløper i forbindelse med utbygging, belastes hytteeiere i nærheten og ikke utbygger.

Nummer fem – festetomt.
– Aller sist, men veldig viktig: Kjøp aldri hytte på festetomt uten først å ha rådført deg med advokat, for å få klargjort langsiktige kostnadsforhold og mulighet for frikjøp i festeforholdet, avslutter Dannevig.

Share this article

Journalist

Eirik Knutsen

Related articles