European Media Partner
Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien HELSE

På randen av en medisinsk revolusjon

– Jobber vi sammen kan Norge ta ledelsen globalt i den «nye helsenæringen». Dette sier administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien. Hun er av den oppfatning at Norge er bedre skodd enn noe annet land til å ta en ledende rolle i den pågående medisinske revolusjonen.

For å få til det må det offentlige og private utnytte hverandres ressurser bedre og trekke sammen mot felles mål. Det er spesielt vår gjennomgående høye utdanning, brede medisinske kompetanse, solide grunnforskning gjennom mange tiår og en digitaliseringsgrad de aller fleste land kan se langt etter, Bekkemellem trekker fram som lovende faktorer. Men selv det at vi er små ser hun på som en fordel. Befolkningens omfang tilsier at vi kan hive oss rundt i en fei, uten at våre ryddige systemer og skarpe overblikk faller i grus av den grunn. 
–  Det eneste det muligens skorter på er lederskap og en samlende visjon som gjør at vi får satt i gang og tatt ressursene i bruk på en smartere måte. I mine øyne handler det om å dra i samme retning, bryte ned barrierene og på den måten øke den samlede, totale kapasiteten. Lykkes vi i å utnytte kompetansen som allerede finnes - og forskningen som allerede er gjort - vil det gi oss bedre muligheter til å tilpasse oss det som måtte komme av krevende paradigmeskifter, sier Bekkemellem. En bransjeorganisasjon med 63 medlemmer som tilsammen sysselsetter drøyt 4 000 mennesker, omsetter for 21,2 milliarder og hvert år bruker 2,6 milliarder private kroner på forskning.

 Å bryte ned barrierene er den viktigste helsepolitiske utfordringen ifølge Bekkemellem. Med den rivende utviklingen innenfor områder som molekylærbiologi, gen- og celleterapi - parret med digitaliseringen og en gryende kunstig intelligens - står mange muligheter åpne. Det er dog noen fallgruver på veien til vekst og større verdiskapning. 
– Det er helt avgjørende at vi får koblet de private leverandørene av teknologi med det som finnes av helse- og fagekspertise i det offentlige. Vi må bli flinkere til å kommersialisere den forskningen som skjer på norske universiteter og sykehus, samtidig som vi må utnytte de ressursene som finnes i det offentlige til å kvalitetssikre produkter gjennom kliniske studier.  Makter vi ikke å få til den koblingen kommer vi til å miste vår posisjon som verdensledende på helse. Jeg finner det derfor svært oppløftende å representere aktører innenfor helseindustrien som står og banker på døra til det offentlige og vil være med. Aktører som verken er grinete eller krever penger, men som tvert imot har lyst til å bidra med akkumulert forskning, kunnskap og økonomiske midler. Det må jo være en unik situasjon for en hvilken som helst nasjon, sier Bekkemellem.  
Bekkemellem har selv sittet to runder ved Kongens bord. Noe som har gitt henne en dyrebar innsikt når det kommer til ubegrunnede myter og skepsis. For den idealismen hun finner blant sine medlemmer og deres ansatte, er minst like stor som den man finner rundt om på offentlige institusjoner, sykehus, høyskoler og universiteter. 
–  Dessverre er dette med kommersialisering fortsatt betent. Jeg har derfor jobbet målrettet de siste ti årene for å synliggjøre vår innsats og våre motiver. For det skapes hver dag store verdier utover det å redde liv. Da snakker jeg om arbeidsplassene og vekstmulighetene som bygges opp gjennom forskning og utvikling. Forskning og utvikling som ikke hadde vært mulig uten tung kapital, risikovilje og investorer som skjønner hva de faktisk investerer i. Innenfor vår næring er det alltid snakk om lange, ressurskrevende løp. Klarer vi ikke å skape verdier ut av de maratonløpene, har det ingen verdi for noen. Verken investorer eller det norske folk, forklarer Bekkemellem.

Manglende industrilokomotiv og «verdens beste støtteordninger» har etter Bekkemellems skjønn mye av skylden for den manglende kulturen for kommersialisering. Å tjene penger har liksom ikke vært legitimt. Det tror hun kan endre seg.
– Vi har ikke hatt store tunge selskap som danskenes Novo Nordisk og svenskenes AstraZeneca. Våre virksomheter har vært godt skjulte skatter som ikke har vært dyktige nok til å fortelle sine historier med stolthet. Dette med historier er i ferd med å bli en utfordring også for det offentlige. Når man bruker åtte milliarder kroner av skattebetalernes penger i året, vil jo borgerne gjerne vite hva en slik investering gir i bedre helse og pasientbehandling. Og det spiller ingen rolle om pengene kommer fra investorer eller fra et rundhåndet virkemiddelapparat. Om de ikke klarer å besvare det spørsmålet, vil systemet risikere å miste sin legitimitet. sier Bekkemellem. 

Nøkkelen til bedre tjenester og høyere verdiskapning er samhandling på tvers av verdikjeder, siloer og fagbarrierer. På dette området oppfatter Bekkemellem at det i løpet av de siste årene har skjedd mye. Ikke minst har det kommet en ny legemiddelmelding med politiske mål utover «lavest mulig pris». Skal vi ta ut potensialet må imidlertid også de som driver med leverandørtjenester, diagnostikk og helsedata, trekkes inn. Derfor venter «alle» i spenning på den kommende stortingsmeldingen om helsenæringen. Meldingen er forventet å beskrive hvordan industrien og det offentlige sammen kan bidra til en mer effektiv ressursbruk, økt verdiskaping, nye arbeidsplasser og bedre måloppnåelse. 
– Myndighetene må føre en politikk som er fokusert på innovasjon. Alle solemerker tilsier at framtiden er teknologidrevet gjennom dyp digitalisering og en eksplosjonsartet utvikling av medisinsk-teknisk utstyr. Det offentliges samhandling med private aktører som ligger i front av i teknologiutviklingen er derfor avgjørende. Vektes innovasjon høyt i offentlige anskaffelser, styrkes hjemmemarkedet og norske helseinstitusjoner får tilgang på ny teknologi og kompetanse. Noe som igjen betyr at norske pasienter i framtiden kan være de første i verden til å nyte godt av fremskrittene. Vi vil da ikke gå glipp av en slik mulighet, avslutter Bekkemellem. 

Share this article

Journalist

Morten Iversen

Related articles