Weekly News

Life Science Norge

Life Science miljøet i Norge har gode forutsetninger. Men hvordan skal vi klare å nå disse? Vi presenterer åtte eksperter på ulike området innen industrien.  

Life Science-fremtidsrettet

Life Science er samlebetegnelsen på Norges nye industrieventyr for medisin, helse og bioteknologi. Vi har sterke fagmiljøer og gjør det godt også internasjonalt. 
– Gitt at utnyttelsen av gode ideer fungerer og kapital kan skaffes, er basissystemer, systematisk arbeid og god dokumentasjon fortsatt nødvendige verktøy i et krevende marked. Det er også kvalitetssikring og risikostyring, sier daglig leder i Morpheus Consult, Dag Morfelt. 

Ledelsen bør være inspirerende, kreative og ha mål og strategi i fokus. Åpenhet og samspill på tvers, er også sentralt for å lykkes. Det å «holde kortene tett til brystet» er ingen vellykket strategi.

Farmasi er et område med lange tradisjoner og solid faglig forankring. Vi har bygget ned nesten alt vi hadde av utvikling og produksjon av legemidler i Norge, og Morfelt ser med stor glede at bioteknologi og bioprosessering er på vei til å erstatte det tapte. Områder som oppdrettsnæringen og forskningen på immunterapi innenfor kreftbehandling, er gode eksempler.  
– Med et godt utbygd helsevesen, unike biobanker og registeringsdata er Life Science en fremtidsrettet næring for Norge, men flere ben å stå på kommer godt med, sier farmasøyten. En optimistisk Morfeldt, følger utviklingen på nært hold.

Foto: Torhild Andrea Engedal



Regulatorisk

Livsvitenskapsbransjen har lenge hatt vansker med å rekruttere RA-ansatte til å utføre reguleringsoppgavene. Derfor velger mange bedrifter å outsource oppgavene. Lillan Rejkjær, administrerende partner hos IWA Consulting ApS, snakker om selskapenes fordeler med outsourcing. 

– I vårt konsulentselskap jobber vi ut fra synspunktet «when you start – start right», fordi dette understreker viktigheten av at eksterne konsulenter deltar i prosessen så tidlig som mulig. Gjennom vår prosjektleder kan selskapene utnytte kompetansen til alle 20 IWA Consulting-ansatte. Det gir ikke bare ekstra hender, men flere blikk på hvordan oppgavene blir best og mest effektivt løst. Det er også mer fleksibelt å ha en ekspert tilknyttet på timebasis enn en heltidsansatt, sier Rejkjær. 

– Vi jobber alltid på grunnlag av det elektroniske CTD-formatet, og sammen med kunden definerer vi oppgavene nøye slik at vi kan løse dem strukturert. Det er i dette samspillet at vi oppretter en reguleringsstrategi for regulatorisk godkjenning, avslutter hun. 

Foto: IWA consulting 



Fra resultat til produkt 

Det har vært et gap mellom forskning og fabrikk i Norge og for å bygge bro over dette gapet er det etablert et katapultsenter for Life Science. En katapult er en innretning for å skape bevegelse, og ved å tilby utstyr, spesialrom og kompetanse, skaper vi kompetansen for å produsere produkter i Norge.
– Mye god forskning innen Life Science i Norge går tapt fordi det mangler infrastruktur for å kunne utvikle resultatene til ferdige produkter, sier Astrid Hilde Myrset, daglig leder i Catapult Life Science. 

Altfor mange ideer forsvinner eller blir solgt ut for tidlig, slik at de verken skaper arbeidsplasser eller andre verdier for landet. Et ekspempel er Algeta - et lite norsk selskap som tok kontroll over sin egen produktutvikling, og etablerte egen produksjon. Da Bayer bestemte seg for å kjøpe opp selskapet, så de verdien av å beholde produksjonen der kompetansen var på plass, og selskapet har fortsatt å vokse i Norge. 

Det er flere gode eksempler på at legemiddelproduksjon lønner seg i Norge.
– Catapult inviterer både offentlige og private aktører til å bli med på dugnaden for å realisere potensialet for biotek- og helseindustri i Norge, sier Myset.

Foto: Rune Hammerstad

 

Helsefremmede forskning 

– Mange lever lengre, antallet av ikke-smittsomme sykdommer som diabetes, hjerte, kreft, muskel- og skjelettlidelser øker. I takt med dette øker også utfordringene med mentale helseproblemer og ensomhet. Samtidig kommer det færre inn i arbeidslivet enn de som trer ut, sier Siw Tone Innstrand ved Senter for helsefremmende forskning på NTNU. 

Forandringen krever forskning og ved NTNU utvikles og formidles ny kunnskap om faktorer som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter god helse og livskvalitet blant friske, og de med helsesvikt. 

Samfunnets nye utfordringer krever nye løsninger og helsefremming er å tilrettelegge for helse, velvære og livskvalitet i samfunnet.
– Å forebygge sykdom betyr ikke automatisk god helse. Vitenskapelig kunnskap er essensielt for å kunne forholde oss til samfunnsforandringene. God helse skapes av befolkningen selv, og det har stor betydning både for forskning og praksis. Vi har kunnskap om å leve lenger, men å leve godt er et tema som krever mye oppmerksomhet. Helsefremmende tiltak for alle, og hvordan sette inn kunnskapen i praksis, er fundamentalt for vår forskning. Svarene vil bety mye både for enkeltindividet og samfunnet, avslutter Innstrand.

Foto: Privat bilde



Kjemikalier

Utvikling av Polyetylenglykol (PEG) som er en polymer forbindelse, benyttes i en lang rekke kjemiske, biologiske, medisinske, industrielle og kommersielle anvendelser.
– Det kjemiske stoffet gjør oppgaven for utvikling av Life Science enklere. Det er på mange måter «the missing link», sier Magali Le Bomin ved Polypure. 

Selskapet lager ikke ferdige legemidler, men eksporterer PEG produkter til videre bruk i utvikling av for eksempel medisiner til en stor del av verden. Polypure har 20 års fartstid og nisjebedriften er internasjonal. 
– Vi har nytt godt av den norske delingskulturen. Det betyr høy arbeidsmoral og ikke minst at det er enkelt for andre land å samarbeide med Norge, sier Le Bomin. Hun legger til at Norge er et dyrt land som savner infrastruktur for produksjon. Det er utfordrende å beholde produksjonen i landet.

Polypure bruker Catapult Life Sciences oppskalerings- og produksjonskompetanse, og er medlem av klyngene; The Life Science Cluster og Norway Healthtech. 
– Begge er viktige aktører som bygger en sterk næring ut fra den gode kompetansen som finnes i Norge, avslutter Le Bomin. 

Foto: Stephane Polteau



Grensekryssende juridisk bistand

En stadig mer globalisert økonomi, betyr økende etterspørsel av grensekryssende juridisk bistand. En rekke Life Science-aktører har stort internasjonalt avtrykk, med produksjon, omfattende distribusjon og tilstedeværelse i mange land. 

– Ofte vil effektiv og koordinert juridisk tilnærming være sentral for å oppnå de beste løsningene. Brudd på konkurranseregler, patent- eller utfordringer knyttet til markedstilgang kan være de samme og måtte håndteres i flere land samtidig, sier advokat Line Voldstad i Advokatfirma DLA Piper Norway DA. 

EUs og europeiske konkurransemyndigheter har betydelig fokus på Life Science-avtaler, og det betyr at det er behov for enhetlig juridisk hjelp i - eller fra flere land. DLA Piper ser tendensen til at Life Science-aktørene vurderer de ulike markedene samlet. Flere har eksempelvis "sentralisert" sin nordiske virksomhet og ser dette som et marked, for andre er Europa et marked.
– For å unngå tvister, kreves grundighet ved utforming av kontrakter, og hvilket fokus og rutiner bedriften har på best practice og compliance, samt identifisering og håndtering av risikoelementer er viktig. God forståelse for konsekvenser tilnærmingen vil ha i de aktuelle land, er sentralt, avslutter advokat Petter Bjerke.

Foto: Sturlasson 



Satsing for framtidens livsgrunnlag
 
Kunnskap er avgjørende for å nå bærekraftsmålene og akademia spiller en sentral rolle. Satsing på livsvitenskapene er viktig for å løse de store globale utfordringene og utvikle bærekraftig verdiskaping for Norge. Livsvitenskap må defineres bredt som fagsatsingen for å sikre framtidens livsgrunnlag. 
– Ved NMBU mener vi at mange av løsningene på bærekraftsmålene finnes både innen og mellom våre fagområder, sier Mari Sundli Tveit, Rektor NMBU.

En viktig del av satsingen på livsvitenskapene er det tverrfaglige perspektivet og samarbeidet mellom NMBU og UiO et godt eksempel på. Vi blir en kraftfull helhet fordi våre faglige innretninger komplementerer hverandre.For mange av verdens utfordringer henger sammen; Ved å begrense klimaendringene forebygger vi spredning av mikroorganismer. Ved å utvikle nye vaksiner, begrenser vi antibiotika resistens og bedrer menneskers og dyrs helse. Ved å utnytte restråstoff fra treproduksjon og akvakultur, kan vi øke matsikkerheten og bygge nye næringer.
 
Skal vi lykkes, må utfordringene sees fra flere vinkler samtidig. Vi må invitere studentene med på arbeidet, la dem bygge praktisk erfaring og et bærekraftig tankesett. 
– Hele poenget er at universitetenes samlede kompetanse gir oss et spesielt ansvar for å bruke den til det beste for samfunnet, sier Tveit.

FOTO: Håkon Sparre



Iverksetting av ide

Norge har gode forutsetninger for kommersialisering av nye innovasjoner og verdensledende forskning innen Life Science. Det vil igjen si langsiktig økonomisk vekst. 
– Vi har en generelt god IT forståelse, gode databaser for medisinske data og kunnskapen om hvordan vi kan lære av dem. Mulighetene er uendelige, men forutsetningen ligger i systematikk, sier administrerende direktør, Ole Kristian Hjelstuen i Inven2. 

Innovasjonsselskapet er etablert for å ivareta og videreutvikle norsk nyskaping, og eies av Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.
– Det tar lang tid å utvikle selskaper og produkter fra grunnforskning. Av ti potensielle produkter kommer kanskje bare ett på markedet. Veien fra laboratoriet til ferdig produkt krever enorm innsats, investeringer og dyktige mennesker. Ideene må risiko- reduseres slik at det er realistisk å finne investorer. Å lage en pilotmodell som viser at ideen virker kan ta alt fra måneder til år, sier Hjelstuen.  

Han tror ikke Life Science kan overta for oljen, men være et komplement i framtiden. Alle vestlige land satser, og Norge må investere i rette ideer. 
– Framtiden med digitalisering og helse er veldig spennende, avslutter Hjelstuen.  

FOTO: Moment Foto

Share this article

Journalist

Bente Haraldstad Delmas

Related articles