Weekly News

Direktør Giske Ursin i Kreftregisteret HELSE

Krever flere data om medikamentell behandling

Direktør Giske Ursin i Kreftregisteret etterlyser informasjon om medikamentell behandling i nasjonale kvalitetsregistre.

Kreftregisteret samarbeider tett med klinikere, helseforetak, patologilaboratorier med flere, for å skape legitimitet og forankring i de nasjonale kliniske miljøer i arbeidet med kvalitetsregistrene. Problemet er at det kommer inn for få opplysninger om medikamentering.
– I dag får Kreftregisteret inn mye informasjon om kirurgisk kreftbehandling, mange av legene rapporterer inn på en god måte. Strålebehandling får vi også mye informasjon om, fordi der får vi inn dataene direkte fra maskinene som brukes. Men den medikamentelle kreftbehandlingen vet vi nesten ingenting om, for nærmest ingen leger rapporterer inn, forklarer Ursin.

Det er et problem at de nasjonale kvalitetsregistrene mangler data, fordi registrene skal gi grunnlag for forskning som kan utvikle ny viten om kreftsykdommens årsaker, diagnoser, sykdomsforløp og effekter av behandling. Kvalitetsregistrene inneholder detaljert informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Hvert register følger pasientgrupper innenfor én enkelt diagnose, for eksempel prostatakreft, eller en gruppe av diagnoser som hører naturlig sammen, som tykk- og endetarmskreft.

Kreftregistrert har informasjon om tilnærmet alle diagnoser for kreft helt tilbake til 1950-tallet, men det er altså innen medikamentell behandling det mangler mye.
– Grunnen til at vi mangler data på den medikamentelle behandlingen som gis mot kreft, er at onkologene ikke har hatt tradisjon for å melde fra om dette til Kreftregistret, selv om lovverket tilsier det. Lovverket krever egentlig at medikamenteringen meldes inn til det nasjonale registrert. Men det beste ville være å få dataene direkte inn fra sykehussystemene. Detaljene om hva slags behandling som er gitt, finnes gjerne i sykehusbaser, men vi mangler en teknisk infrastruktur som gjør at vi kan hente ut dataene på en hensiktsmessig måte, sier hun.

Det pågår for tiden et pilotprosjekt i medikamentell kreftbehandling i Helse Sør-Øst, som finansieres av flere medisinske firmaer og Den norske kreftforening. Prosjektet har som mål å innføre en felles, standardisert løsning for medikamentell kreftbehandling (kjemoterapi) i Helse Sør-Øst. Bakgrunnen er et stort ønske fra både medisinske firma og myndigheter å få mer informasjon om medikamentell kreftbehandling som gis ved de ulike helseforetakene i regionen.
– Målet er at piloten skal bidra til at vi får data direkte fra sykehusdatabasene inn i Kreftregistret. Dette er et første skritt, for vi må ha en større nasjonal infrastruktur på plass. Vi trenger god oversikt både i Reseptregistret og Kreftregisteret når det gjelder medikamentell behandling. Dette er et felt vi samarbeider med legemiddelindustrien og Kreftforeningen om, og vi samarbeider gjerne med flere aktører, avslutter Ursin.

Fakta


Kreftregistret har nasjonale kvalitetsregistre for:


Barnekreft
Brystkreft
Melanom
Gynekologisk kreft
Kreft i spiserør og magesekk
Lungekreft
Lymfoide maligniteter
Prostatakreft
Tykk- og endetarmskreft
Polypose
Referansegrupper

Share this article

Journalist

Marius Morstøl Jenssen

Related articles