European Media Partner

Kan pustende bioplast blåse liv i plastemballasjens framtid?

Det er lett å glemme at den utskjelte plasten har mange viktige, miljøvennlige funksjoner. Å erstatte den er smått utenkelig. Ikke minst som emballasje for mat.

Selv om menneskets store forbruk av - og slepphendte omgang med – forsøpler kloden og truer eksistensen til en lang rekke dyrearter, finnes det håp. Det håpet heter komposterbar plast.
Plast er lett å forme, veier minimalt og er lite ressurskrevende å fremstille. Da polymer-industrien virkelig tok av på femti- og sekstitallet, fikk vi ett vell av billige - og rimelig solide - forbruksartikler, klær og ulike typer emballasje. Bare for å nevne noen ytterst få av de enormt mange bruksområdene som så langt er funnet opp. Et samfunn uten plast er vanskelig å forestille seg.
– Problemet med plast er at den hoper seg opp. Naturen har ikke noen mekanisme for å kvitte seg med den. Bioplast brytes derimot ned av mikroorganismer og forsvinner i form av CO2, vann og humus, sier administrerende direktør Kjell Ivar Bache, i BioBag. Et selskap som tilbyr nedbrytbar plast til en rekke formål. Av de seneste bruksområdene som testes ut i disse dager, kan en blanding av nedbrytbar plast og tre virke som erstatning for pellets av gummigranulat på kunstgressbaner. Det er i imidlertid innenfor produksjon, emballering og resirkulering av jordbruksprodukter den kanskje største samfunnsnytten ligger. 

Den komposterbare plasten er ypperlig for gjenbruk. Ifølge Bache kan man lett se for seg et scenario hvor komposterbare plastposer både erstatter dagens frukt og grønt poser i butikkene, og de grønne posene vi bruker metervis av til matavfall.
– Etter endt misjon som frukt og grønt poser, kan den enkelte konsument benytte den som erstatning for dagens grønne avfallsposer. For dessverre er det slik at når man skal ta ut matavfallet på gjenvinningsanlegget blir det med en del plast i den mekaniske prosessen forut for biogass-produksjonen. I og med at denne ikke er komposterbar, blir den resten av matavfallet som spres utover jordene til bonden inneholdende en ikke ubetydelig mengde mikroplast. Akkumulering av mikroplast er - uavhengig av diskusjonen om den er farlig eller ikke - et problem i seg selv. Mikroplast fortrenger god jord, blokkerer røtter og på den måten svekker jordkvaliteten, sier Bache.

Fordelene med komposterbar plast stopper dog ikke der. Hadde alle gått over til komposterbar plast som emballasje ville det kunne kuttet ned vesentlig på matsvinnet i de tusen hjem. I og med at plasten «puster» kan den forlenge levetiden på mange jordbruksprodukter. Da spesielt poteter, gulrøtter og andre rotfrukter som ikke kan vakumpakkes på grunn av iboende fuktighet og jordrester. 
– Den komposterbare plasten er «semi-permeabel.» I korte trekk betyr dette at den utgjør en membran som er så finporet at små molekyler trenger gjennom, mens større molekyler ikke gjør det. På den måten slippes fuktigheten ut og holdbarheten stiger vesentlig. Økt holdbarhet fører til at maten holder lenger og at mindre må kastes, avslutter Bache. 

Nesten ni av ti nordmenn tror brukt plastemballasje er et større problem for miljøet enn matsvinn. Det er helt feil.

– Kasting av mat er mer ressurssløsende enn bruk og kast av plastemballasje. Spesielt om du ikke kildesorterer, sa forsker ved Østfoldforskning Aina Stensgård til Dagsavisen i forbindelse med framleggelsen av en undersøkelse tidligere i år.

I undersøkelsen som YouGov gjorde på vegne av Grønt Punkt Norge, ble folk spurt om hva de tror belaster miljøet mest; plastemballasje som leveres til materialgjenvinning eller kildesortert matavfall. Hele 86 prosent trodde brukt plastemballasje var et større miljøproblem enn matsvinn, bare 14 prosent svarte at de trodde matavfall representerte det største miljøproblemet. 

I sluttrapporten til Østfoldsforsknings prosjektet «ForMat,» kom det fram at en gjennomsnittlig nordmann kaster 42,1 kilo mat som kunne vært spist i året. Dette tilsvarer 112 kilo CO₂-ekvivalenter, om produksjon og transport regnes med. 
– Til sammenligning bruker en nordmann 18 kilo plastemballasje hvert år. Produksjonen av plasten tilsvarer om lag 42 kilo CO₂-ekvivalenter. Vi må selvfølgelig alltid kildesortere plasten og begrense plastbruken der det er mulig, men dersom valget stod mellom å redusere plastbruken og redusere matsvinnet, er det klart at klimaeffekten hadde vært størst dersom vi reduserte matsvinnet. Emballasje spiller en viktig rolle i kampen mot matsvinn, ved å beskytte matvaren mot støtskader og sørge for at den holder seg frisk lenger, avslutter Stensgård.

Share this article

Journalist

Morten Iversen

Related articles