Weekly News

Tidligere leder av Bioteknologirådet Kristin Halvorsen HELSE

Genteknologiloven trenger sårt en oppdatering

Dette sier tidligere leder av Bioteknologirådet Kristin Halvorsen. Hun er av den oppfatning at de siste årenes store teknologiske sprang innenfor genmodifisering på mange områder har gjort loven irrelevant.

I fjor sommer kastet en EU-domstol genredigeringsmetoden «CRISPR» i den altfor grove oppsamlingssekken GMO. Sistnevnte en forkortelse for «genmodifiserte organismer». En teknologi hvor man tradisjonelt har endret en levende organismes arvemateriale ved å sette inn fremmed DNA for å gi den andre egenskaper enn den hadde i utgangspunktet. Halvorsen mener dommen i beste fall er misforstått.
–  CRISPR-teknologien er av mange sett på som århundrets kanskje største vitenskapelige gjennombrudd. Ved bruk av teknologien setter man ikke inn fremmed DNA i en organisme, men redigerer dens eget. Metoden er billig og effektiv. Det er for eksempel ikke vanskelig å se for seg at arvelige sykdommer kan korrigeres og at gener kjent for å påvirke utviklingen av kreft kan repareres, forteller Halvorsen. 

En høringsrunde uten sidestykke ligger til grunn for Halvorsens uttalelse. Mer enn femti organisasjoner og enkeltpersoner svarte i løpet av fjoråret på Bioteknologirådets åpne invitasjon til å få sine synspunkter journalført som innspill. Noe lignende er ikke gjennomført her til lands tidligere. 

Innspillene ga oss en unik innsikt i hva ulike miljøer tenker om dette store framskrittet. Det er liten tvil om at utviklingen og en noe gammelmodig oppfatning av hva genmodifisering er, har økt behovet for en revidering og klargjøring av lovverket, sier Halvorsen. 

Norge fortjener en fleksibel genteknologilov ifølge Halvorsen. En lov som gjør at vi kan ta teknologien i bruk, uten at det går på bekostning av myndighetenes oversikt og kontroll. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å differensiere kravene til ulike konsekvensutredninger. Slik at konsekvensene i større grad utredes i forhold til risikoene den enkelte søknad representerer. 
– Gjennom høringsrunden ble det for oss i rådet tydelig at genredigering kan være en enkel, billig og forholdsvis lite risikabel måte å bidra til alt fra mer presise medisiner, til et mer bærekraftig land- og havbruk. Dessverre gjør et gigantisk, tungt og lite pragmatisk lovverk det i dag til en stor og kostbar prosess å sende en enkel søknad, sier Halvorsen.

Slik favoriserer dagens lov allerede pengesterke organisasjoner. Da gjerne de store multinasjonale selskapene med sine patenterte GMO’er og store ressurser. Den nye metoden for genredigering kan ifølge Halvorsen gjøre modifisering av produkter mer desentralisert, enklere, og billigere.
– Med den nye teknologien kan små produsenter og mindre forskningsmiljøer utvikle produkter vi absolutt kan være tjent med å ta i bruk. Alle vil gjerne ha medisiner tilpasset seg selv og produkter som er samfunnsnyttige, bærekraftige og etisk riktige. Hvor galt kan det for eksempel være å redigere bort gener for tørråte slik at vi får en mye mer hardfør potet som tåler et skiftende klima. Dilemmaet er at vi da får en genredigert potet som kan krysses med arter vi allerede har. Genredigeringen har en klar oppside, men hvor sikre kan vi være på at vi ser hvordan den påvirker det totale artsmangfoldet langt inn i fremtiden? Manipulering av gener er ikke nytt. Mennesket har gjort dette i tusenvis av år gjennom avl og kryssing. Forskjellen er at vi nå kan få fram nye arter over natta. Da blir det ekstra viktig å bruke disse kraftfulle redskapene med all den forstand vi kan mobilisere, trå varsomt og være presise. Vi ønsker derfor ikke noe frislipp, bare en oppmykning og en fremtidsrettet genteknologilov som sikrer oss tilstrekkelig fleksibilitet, sier Halvorsen. 

Persontilpasset medisin representerer et stort framskritt på flere felt. På den ene siden kan de i mange tilfeller erstatte dagens konvensjonelle preparater, som gjerne har vært lite presise og ført til at mange syke har tygd dyre piller uten den helt store effekten. 
– Personstilpasset medisin tar hensyn til arvestoffet ditt, eller genene i det som forårsaker din sykdom. Noe som allerede har revolusjonert behandlingen av en rekke krefttyper. CRISPR åpner også for at arvelige sykdommer og risikable gen-sammensetninger rimelig enkelt kan klippes vekk i ditt slektsledd. For meg er det innlysende at vi som samfunn ikke kan sette oss i en situasjon hvor syke nordmenn nektes en gitt type behandling. En behandling som ikke bare kunne gjort dem friske, men også spart store ressurser i et presset helsevesen. Bare fordi vi har en lite smidig - og litt misforstått - genteknologilov, avslutter Halvorsen.

Share this article

Journalist

Morten Iversen

Related articles