European Media Partner
Divisjonssjef i Siemens, Frank Bråthen og fagdirektør i Datatilsynet, Veronica Buer. INDUSTRIEN

Digitalisering av bedrifter

Vi har slått av en prat med divisjonssjef i Siemens, Frank Bråthen og fagdirektør i Datatilsynet, Veronica Buer. De snakker om ulike former for digitalisering av bedrifter. 

Kunstig intelligens inn i industriprodukter

Maskinlæring og kunstig intelligens åpner for større grad av automatisering og styrker norsk industri i konkurranse med lavkostland. 

Kunstig intelligens er ikke nytt. Datagiganter som Google og Facebook bruker dette i forbindelse med bildegjenkjenning og markedsføring. Selskapene benytter kunstig intelligens for å kartlegge hva folk søker etter, og for å kjøre riktig reklame mot enkeltindivider. Kunstig intelligens gjør individualiseringen mulig.
– Vi ser de samme muligheten i industrien, sier divisjonssjef i Siemens, Frank Bråthen. Tradisjonelt bygges en fabrikk for å produsere ett bestemt produkt eller noen varianter av produktet, men om vi tar i bruk kunstig intelligens i industrien, så gir det oss noen muligheter til å produsere flere varianter av et produkt på én og samme produksjonslinje. 

En robot må tradisjonelt programmeres svært nøyaktig og kan kun håndtere objekter av en gitt størrelse og form. Ved hjelp av kunstig intelligens og et kamera kan en robot plukke opp ulike objekter. Da brukes googles software for bildegjenkjenning. – Vi laster opp kanskje 100.000 bilder, f.eks. forskjellige varianter av kaffekrus, forklarer Bråthen. – Da kan roboten selv finne ut hvordan objektet skal gripes, og flytte det dit det skal - uansett hvordan koppen ser ut. 

Google, Facebook og andre selskap har hatt noe helt annet i tankene da de utviklet teknologien, men det er i prinsipp den samme teknologien Siemens benytter seg av. 

Siemens har utviklet sitt eget AI-kort og er opptatt av å integrere kunstig intelligens i mange av selskapets produkter. 
– Kunstig intelligens gir næringslivet store muligheter for ytterligere automatisering, som kan gjøre norsk industri mye mer konkurransedyktig. Teknologiutvikling er ikke en trussel mot arbeidsplasser, men heller en mulighet for å bygge opp industri som kan konkurrere med lavkostland, sier Bråthen.

Den norske delen av Siemens retter seg primært mot olje og gass, skipsfart, landbasert industri, kraftinfrastruktur og byggingsteknologi. Bråthen tror det er et stort marked for å integrere kunstig intelligens med eksisterende utstyr og produksjonslinjer.
– Vi tror markedet i større grad vil etterspørre løsninger med integrert maskinlæring i tiden fremover. Dette vil være avgjørende for å opprettholde norsk industris konkurransedyktighet på det globale markedet. Skal vi lykkes med dette må vi ta i bruk nye løsninger. Heldigvis har vi  en rekke norske kunder som er fremoverlente i forhold til å ta i bruk ny teknologi, understreker divisjonssjefen.

– Vi utvikler verktøy som gjør det enkelt å ta i bruk maskinlæring for de som sitter på spesialkompetansen innenfor sine områder, forklarer Bråthen. – Det er viktig for oss at fageksperter kan ta i bruk dette uten å måtte studere kunstig intelligens. Det er så mye annet de skal beherske innen sine fag, avslutter han. 


Risikovurdering er viktig

– Det er veldig viktig at bedrifter og virksomheter gjør en risikoanalyse før de tar i bruk skytjenester for personopplysninger, sier fagdirektør Veronica Buer i Datatilsynet.

Skytjenester er en samlebetegnelse på dataprosessering, datalagring, infrastruktur og bruk av programvare på servere som er tilgjengelige via internett.
– Private selskap eller offentlige virksomheter kan godt ha data i andre land og andre verdensdeler, men da må skytjenesten følges opp. Det er alltid dataeier som er ansvarlig for at informasjonen behandles riktig, uansett hvor serverne ligger, presiserer Buer.

Personopplysninger som behandles i virksomheter utenfor EU eller i land som ikke er godkjent av EU, må som oftest ha mye tettere oppfølging og hyppig intern kontroll for å påse at norsk jurisdiksjon etterleves. 
– Jeg snakker om virksomheter som behandler personopplysninger om deg og meg. Behandlingsansvarlige i disse virksomhetene skal sørge for at det er like trygt uansett hvor dataene blir lagret.

Det er norsk lovgivning som gjelder for norske virksomheter. Informasjonseier har det totale ansvaret for informasjonssikkerhet og for at kravene som ligger til personvernet, følges opp. Personvern sikrer at vi ikke mister våre rettigheter og friheter. Det gjelder kravet til innsyn og riktighet i dataene om oss, samt tilgjengelighet til dataene. Tilstrekkelig sikkerhet skal sørge for at de som ikke er autorisert heller ikke har tilgang til dataene, ikke kan endre, slette eller misbruke dataene våre eller bruke de til andre formål enn det de er innhentet til. Personvern inkluderer informasjonssikkerhet, men begrepet er større og videre.
– Derfor må den som setter ut data, enten i Norge eller i utlandet, sørge for å gjøre en risikoanalyse, påpeker Buer.   Analysen må omfatte både selskapet som lagrer data, og stedet der dataene lagres. Alt handler om at ledelsen har kontroll, avslutter hun. 

Share this article

Journalist

Ole Bjørn Ulsnæs

Related articles