European Media Partner

Diabetes og hjerte- og karsykdommer

Diabetikere har høyere risiko for hjerte- og karsykdommer, enn personer uten diabetes.

Hjerte- og karsykdommer kan være brystkrampe, hjerteinfarkt, hjerneslag og trange pulsårer i bena. Diabetikere får i prinsippet de samme problemene som ikke-diabetikere. Hjerte- og karsykdommene skyldes åreforkalkning. Ved åreforkalkning avleires først fettstoffer inne i pulsårenes vegger. Deretter blir det innvekst i disse områdene av en type betennelsesceller og eventuelt nedslag av kalk. Disse avleiringene fremtrer som forhøyninger eller puter inne i pulsårene og fører til at disse blir trangere.

I en del tilfeller kan slike puter, eller plakk, løsne slik at det opptrer en blodpropp som kan tette igjen åren lenger fremme, mens i andre tilfelle opptrer det plutselig en blodpropp på putene slik at åren tilstoppes. Når en pulsåre tilstoppes inntrer akutt oksygenmangel i de deler av organet, som hjerte og hjerne, som åren forsyner. Da kalles det hjerteinfarkt og hjerneinfarkt.

Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom kan være røyking, liten fysisk aktivitet, overvekt, høyt inntak av dyrefett, høyt blodtrykk, høyt kolesterol og andre fettstoffer i blodet og arv. Programmer som i dag er laget for oppfølging av diabetikere, har med registrering og vurdering av disse risikofaktorene.

Diabetikere bør regelmessig måle vekt og blodtrykk, og med årlige mellomrom måle kolesterol og andre blodfettstoffer. I tillegg er det svært uheldig at diabetikere røyker, da dette nok er farligere for dem enn andre.
Et passende kosthold for diabetikere kan være et normalt kosthold hvor innholdet av dyrefett er lavt, og kosten er rik på karbohydrater og kostfiber. Med andre ord kan varierte og sunne matvarer danne basisen til hverdags, men man kan unne seg en utskeielse iblant.

Personer med diabetes bør forsøke å finne sin normale kroppsvekt, og ha regelmessig fysisk aktivitet.
Det er viktig å understreke at årsaken til åreforkalkning og sykdommer, som hjerteinfarkt og slag, er mangesidig og at det er mange ulike risikofaktorer. Det er summen av risikofaktorene som avgjør og en vil derfor finne diabetikere med svært lav risiko, mens andre er mer utsatt.

I underkant av 250.000 har diabetes i Norge i dag. Rundt 28.000 av disse har diabetes type 1, mens rundt 220.000 har diabetes type 2. I tillegg kommer et stort antall som har diabetes type 2 uten å vite om det.

Diabetes type 1 oppstår i alle aldersgrupper, men oftest hos barn og unge. Personer med diabetes type 1 må ha tilførsel av insulin for å leve, gjennom injeksjoner eller fra en insulinpumpe.

Diabetes 2 skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, og dels at insulinet virker for dårlig. Diabetes type 2 kan til en viss grad reguleres og behandles med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, men for de fleste vil også medikamentell behandling bli nødvendig.

Fakta


Hva er diabetes?

Sykdom som skyldes mangel på insulin, og for mange nedsatt insulinvirkning. Ulike varianter kan sammen og hver for seg danne et sykdomsbilde. Diabetes type 1, diabetes type 2, MODY, LADA og svangerskapsdiabetes er ulike sykdommer. Felles er at blodsukkeret svinger og må reguleres.

Share this article

Journalist

Marius Morstøl Jenssen

Related articles