Weekly News

Verdensledende på bærekraftig havbruk

Havbruksnæringen er en av få bransjer i Norge som kan vise til eventyrlig vekst og utvikling de siste 20 årene. Vi er i dag verdens største produsent av atlantisk laks og ledende på bærekraftig sjømatproduksjon.

– Norge har i mange generasjoner drevet fiskeri og sjømateksport til flere hundre land. Vi har en kystlinje med dype fjorder og stor vannutskifting som er spesielt godt egnet til å drive matproduksjon gjennom akvakultur. Sjømat er i så måte en fremtidsrettet næring som det er viktig for Norge å satse videre på, sier Jon Arne Grøttum, direktør for havbruk ved Norsk sjømatråd.

Siden den spede begynnelsen på 1970-tallet har havbruk, og spesielt lakseproduksjon, blitt en av landets viktigste næringer.
– Norsk laks er blitt vår mest kjente eksportvare. Selv om grunnprinsippet med produksjon i åpne merder i sjøen fortsatt er rådende, har næringen vært gjennom en rivende teknologisk utvikling for å kunne løse utfordringene underveis. Dette har ført til at vi har fått en innovativ leverandørindustri ved siden av matproduksjonen.
– Utviklingen ligner veldig på det som skjedde i oljenæringen i sin tid, og vitner om stor optimisme, innovasjonskraft og verdiskaping. Forskjellen er at havbruk er matproduksjon og en næring som er basert på fornybare ressurser, sier Grøttum.

Den største utfordringen for norsk havbruk er kvoter og produksjonsbegrensninger.
– I Norge er det myndighetene som regulerer hvor mye sjømat vi får produsere langs kysten og i fjordene. Nå må politikerne og forvaltningen løfte blikket for å dra verden i en mer bærekraftig retning. Her kan akvakultur spille en viktig rolle, sier han.
– Havbruk er klimavennlig, arealeffektivt og ressurseffektivt og er en del av løsningen på de globale utfordringene. Norge kan ikke redde verden alene, men havbruk er ett av områdene der vi faktisk kan bidra med noe til verdenssamfunnet. Vi kan produsere mer mat fra havet og vi kan bidra til at flere kystnasjoner kan lære av oss, sier Grøttum.

Havbruksnæringen er et resultat av godt samarbeid mellom næringen, forskningsmiljøene og myndighetene. Bred forskning på biologi og teknologi har vært helt avgjørende for næringen.
– Vi er verdensledende på avlsarbeid og forskning på fiskehelse. Det er takket være felles innsats for å få bukt med bakteriesykdommer på 1980-tallet at man fikk utviklet vaksiner som i dag gjør at norsk lakseproduksjon i praksis er antibiotikafri. Andre land som har store utfordringer knyttet til antibiotikaresistens i husdyrproduksjon ser til Norge for å lære av laksenæringen, sier han.

Ny teknologi har også vært viktig for å løse utfordringer for å stoppe rømming og ha kontroll på lakselus.
– De ti siste årene er rømmingstallene redusert med 86 prosent. Arbeidet for å kontrollere lakselus gir også gode resultater, der vi i fjor fikk ned lusetallene og samtidig halverte medisinbruken mot lus ved å ta i bruk biologiske og tekniske metoder, sier Grøttum.

Videre er det gjort mange teknologiske framskritt som sikrer mer effektiv drift.
– Næringen bruker i dag brønnbåter for transport av levende fisk, kontroll- og overvåkningssystemer ute på anleggene og moderne slakterier som sikrer effektiv produksjon og samtidig ivaretar hensynet til fiskevelferd, sier han.

Grøttum mener det fortsatt er et stort potensiale for videreutvikling av næringen.
– I havet er det et enormt potensial for økt mattilførsel og vi har de beste forutsetningene for å realisere mulighetene. De naturgitte forholdene langs kysten er det viktigste konkurransefortrinnet vi har, avslutter han.

Share this article

Journalist

Ole Peter Galaasen

Related articles