Weekly News

Ta ansvar for egen hørsel

1 million nordmenn har nedsatt hørsel. Av disse er hele 2/3 i yrkesaktiv eller skolepliktig alder. På tide å sjekke om det gjelder også deg?

De fleste av oss merker nok daglig utfordringene med å sitte i åpne landskap, der praten går over og mellom skillevegger, telefoner ringer og møter avholdes der det er plass å oppdrive. Selv for de med optimal hørsel er det en utfordring å få med seg alt.

Dessverre viser det seg at de som sliter med å høre godt nok, venter 7-8 år før de tar tak i problemet. Når man ignorerer et reelt problem i så lang tid, kan det føre til at man faller litt bak på jobb. Dermed får man ikke brukt all den kompetansen man besitter eller deltatt på alt man burde være med på.

1 millioner nordmenn med hørselsproblem

Det er svært lav bevissthet rundt, og fokus på, hørselsutfordringer i både samfunnet og arbeidslivet.

Til tross for dette er problemer med hørselen langt vanligere enn du tror. Og det er ikke primært hos den eldre garde dette er mest utbredt, selv om hørslene svekkes med alderen og om lag hver tredje pensjonist har hørseltap. 

Faktisk er majoriteten av de som har problemer med hørselen i yrkesaktiv alder eller i skolealder. De fleste har dog et lett hørselstap, men kan likevel ha svært god nytte av løsninger og hjelpemidler for å høre bedre.

Ifølge Hørselshemmedes Landsforbund vil om lang 1 millioner nordmenn ha nedsatt hørsel i 2020. Dette er personer som må gjøre noe for å kunne høre godt nok. Og i årene som kommer vil det bli enda flere med hørselsutfordringer, blant annet som følge av utstrakt bruk av hodetelefoner.

Kjenner du deg igjen?

- Du kommer tidlig til møter for å kapre den beste plassen for å høre best mulig?

- Du unngår møter så langt det lar seg gjøre?

- Du unngår Skype- og telefonsamtaler?

- Du spiser lunsj på andre tidspunkter enn kolleger for å unngå samtaler med mye støy?

- Du unngår sosiale sammenkomster?

Test deg selv

Ta en rask tre-minutters hørselstest på nettet. Den gir deg «overfladiske» resultater som indikerer hvordan det står til med hørselen.

Får du tilbakemelding på testen om at du kan ha et problem med hørselen, må du søke profesjonelle hjelp – altså kontakte fastlegen din for en konsultasjon. Fastlegen vil kunne henvise deg til en Audiograf eller øre-nese-hals-spesialist. Da får du utredet om du har redusert hørsel og om du eventuelt trenger hjelpemidler. Ikke minst får du råd om hvilke løsninger som passer for deg, for at du skal kunne prestere optimalt både på jobb og sosialt.

Gjennom NAV dekkes kostandene til de løsninger du måtte ha behov for å ikke la deg begrense av utfordringer med hørselen. 

Følg opp hørselen

Du er ikke alene om å ha hørselstap – det er simpelthen ganske vanlig. Dersom du merker at du ikke hører alt som blir sagt i møter, vegrer deg for å prate i telefon, eller ganske enkelt sliter med å få med deg hva andre ler av, må du ta affære. 

På samme måte som man tar en synstest for å avdekke om man trenger briller, er det ganske naturlig at man også bør ta en hørselstest for å avdekke om man trenger hjelpemidler for å kunne høre godt nok. 

Følg opp hørselen på samme måten som synet – optikere anbefaler at man i alderen 27-65 år tar en synstest hvert andre år.


"Du skal være glad hvis noen forteller deg at du hører dårlig"


Sett pris på omtanken

Det kan være et ømtålig tema å enten påpeke og få påpekt at man kanskje hører litt dårlig. Men egentlig skal man være glad for at kolleger spør om du kanskje hører litt dårlig – det vitner om omtanke og empati. 

Tidligere var det muligens et stigma å ha nedsatt hørsel, der svært synlige høreapparat var til besvær både på jobb og privat. Men med alle de løsninger som nå er tilgjengelig, skal det ikke være noen grunn til at nedsatt hørsel er noe mer uvanlig enn å bruke hjelpemidler for redusert syn. 

I dag får man elegante og diskret løsninger og hjelpemidler som gjør at man kan prestere optimalt både på arbeid og i sosiale sammenhenger. 






Share this article

Journalist

Helge B. Rutgersen

Related articles