Weekly News

Oslo går en strålende framtid i møte

Dette sier Fabian Stang, svoren lokalpatriot, urbanist og dirkete etterkommer av Oslos aller første ordfører. Stang er av den oppfatning at dersom vi kjenner og tar vare på Oslos stolte tradisjoner og bygger videre på dem, har vår kjære by minst tusen gode år foran seg.

”Byen trenger mennesker og mennesker byen”

– Hvis man skal ta vare på fremtiden må man kjenne historien. For Oslo har jo klart seg ganske bra i mer enn tusen år. Vi har riktignok vært herjet av både krig, pest og kolera oppgjennom, men i det store og hele har det vært en utrolig positiv utvikling. Nå mener jeg ikke nødvendigvis at alt vi finner av gamle koppeskår og forhistoriske planker nede i grunnen skal analyseres ihjel og får sitt eget museum. Poenget mitt er at vi må bruke historien som rettesnor for det som skal komme. Bygge videre på det beste. I vår tid tror jeg det handler om å behandle byen, borgerne og miljøet, på en bærekraftig og respektfull måte, sier Stang.

Mange Osloborgere knytter Stang til vestsiden av vår by. Dette er både urettferdig og direkte feil. Ikke bare er han tippoldebarn av «hele» byens første ordfører Andreas Tofte, han er også oldebarn av Grünerløkkas visjonære grunnlegger og filantrop Thorvald Meyer.
– Når jeg rusler rundt på løkka og ser det yrende folkelivet må jeg innrømme at jeg er stolt av mitt opphav. Da spesielt min forfader Thorvald Meyer som kjøpte opp hele det ubebodde Grünerløkka for å bygge arbeider-boliger langt over tidens standard. Både teknisk og estetisk sett. I tillegg satte han av plass til de to store parkene Birkelunden og Sofienbergparken. Skal det være godt å bo er nemlig ikke boliger nok. Byen må være et sted å 
leve, utover den enkelte leilighet. Å ha rom å møtes i er helt avgjørende for trivsel og vekst, sier Stang.

Det meste av utbyggingen på Grünerløkka skjedde siste halvdel av 1800-tallet. En tid da arbeiderbevegelsene vokste rundt om i Europa og skapte frykt for revolusjon og omveltning. Å bygge standsmessige boliger og gi arbeiderne grønne lunger, stagget på mange måter grobunnen for de meste revolusjonære idéene. Edvard Munch – som selv var bosatt i bydelen gjennom mange år – malte noen av sine lyseste bilder nettopp her. De kan den dag i beskues i sjokoladefabrikken Freias kantine.
– Klokskap er alltid viktig. Det å se sine medmennesker og respektere deres behov er helt avgjørende for å bygge et godt, stabilt og harmonisk samfunn. Derfor har jeg også en sterk tro på at bydeler som Vestli og Romsås vil bli attraktive perler. Romsås har jo byens absolutt flotteste beliggenhet. Holmenkollen er ikke i nærheten en gang. Romsås har utsikt, t-bane, marka og flotte vann. Det er bare et spørsmål om tid før bydelen blir «oppdaget.» Det kommer imidlertid ikke til å skje av seg selv. Byen trenger mennesker og mennesker byen. Politikerne kan legge til rette, men det er borgerne som skaper Oslo, sier Stang.

Stang fikk så ørene flagret da han i Aftenposten uttalte at «Oslo er stor nok.» En kritikk som ifølge ham selv var ytterst berettiget. Sitatet var imidlertid tatt en smule ut av kontekst.
– Det jeg egentlig mente å si var at det er fint hvis Oslo vokser, men vi bør kanskje vente med å få inn fler folk til vi har fått orden på infrastrukturen. Det å stappe masse mennesker inn i en by uten god nok kollektivdekning, oppegående skoler, solide vannrør og verdige aldershjem, kan skape problemer. Selv om vi på den andre siden må være ærlige nok til å innrømme at infrastrukturen alltid vil ligge litt etter befolkningsveksten i en by som har få ekspansjonsmuligheter. I så måte misunner jeg de som kunne bygge splitter nye drabantbyer. Det var som å få en ren og frisk start hver gang. I vår tid – og fremover – vil vi nok være tvunget til å lappe på det vi nå en gang har. Men det kan bli veldig bra det også. Bare vi husker på å respektere hverandre og de ytterst personlige behovene hver enkelt av oss måtte ha, avslutter Stang. 

Share this article

Journalist

Morten Iversen

Related articles