Weekly News

Terje Christensen, gründer av Smarte Byer Norge. SAMFUNN

Norge trenger smarte byer

Over halvparten av verdens befolkning bor i dag i byer. Andelen forventes å øke raskt i årene som kommer og vil skape store utfordringer for offentlig kommunikasjon og andre urbane tjenester. Nå ønsker flere norske aktører å utvikle nye løsninger for å hjelpe byene å bli smartere.

”Vi trenger en rakett for å ta igjen høyhastighetstoget som de europeiske byene sitter på.”

– Det siste året har det vært enormt fokus på smarte byer og hvordan vi kan ta i bruk digital teknologi og innovative metoder for å gjøre byer og tettsteder mer bærekraftige, lønnsomme og enda bedre å leve i, sier Terje Christensen. Han er gründer av Smarte Byer Norge og brenner for at Norge skal bli en smartby-nasjon.

Christensen mener den største utfordringen for utviklingen mot smarte byer er organisering av arbeidet og tilgang på tilrettelagte data.
– 99 prosent av alle løsninger for smarte byer er avhengig av publiserte, tilrettelagte og åpne data. Foreløpig er det stor mangel på slike åpne datakilder. Her har både kommunene, staten og næringslivet en gigantisk jobb foran seg. Vi har i prinsippet alt vi trenger av teknologi i dag for å gjøre byene smarte. Men vi trenger data og en god måte å organisere oss på, slik at alle parter kan jobbe sammen for å komme i mål, sier han.

– Vi må også ha bedre tilgang på offentlige standardiserte data, spesielt fra kommunene, for å skape et stort nok marked for løsninger. Om ikke markedet er stort nok vil ingen ta risikoen og man risikerer å lage løsninger som bare fungerer i den ene byen. Det vil føre til dårlig og dyr innovasjon på skattebetalernes regning, sier han.

Flere norske selskaper er i gang med å utvikle teknologi og plattformer som kan være med på å gjøre byene våre smartere. Christensen viser til både EasyPark, eSmart systems, og Urban Infrastructure med Oslo Bysykkel som eksempel på aktører som både har installasjoner i Norge og som eksporterer til utlandet.
– Jeg tror vi bare har sett begynnelsen av innovasjon innen smarte byer. Vi har massevis av selskaper som er gode på smart offshore infrastruktur. Utfordringen er å omstille slike bedrifter til å utvikle smart onshore og urban infrastruktur. Ved at kommunal og statlig sektor investerer i smart infrastruktur kan dette skape et marked til å utvikle og eksportere slik teknologi, sier han.

Norske kommuner er kommet sent i gang med smartbyer og de færreste har noen plan. Rambølls undersøkelse “Smarte og bærekraftige byer” viser at kun 5% har en strategi.
- Om ikke byene er krevende innkjøpere, vil ikke norske bedrifter ha et marked for sine løsninger. Når kommunene omsider er klare til å kjøpe, risikerer vi at det ikke finnes norske bedrifter som kan måle seg med de europeiske som har hatt 2-3 år på å utvikle sine løsninger.

I vår stemte Stortinget ned et forslag om nasjonal strategi for smarte byer. Christensen er bekymret for at det som har et godt utgangspunkt for å bli en ny industri, ikke kommer i gang før det er for sent. Han tror at det skjer noe når flere snakker sammen. Smarte Byer Norge driver et nettverk av aktører innen smartby som en samfunnsansvar-aktivitet. Smarte Byer Norge-nettverket er i første rekke et uformelt nettverk der alle aktører som er interessert i smartby-utvikling kan finne hverandre, møtes på nøytral grunn, diskutere, dele erfaringer og bistå hverandre.

Nettverket har sammen med storbynettverket tatt initiativ til Smartby-avtalen for åpne data. Med Smartby-avtalen starter vi jobben med å standardisere data fra byene. Med standardiserte data er det mulig å lage en løsning som fungerer i flere byer. Det gir byene mer å velge mellom og skaper et større marked for leverandørene av smartby-løsninger.
– Det er håp, men vi trenger en rakett for å ta igjen høyhastighetstoget som de europeiske byene sitter på, avslutter Christensen. 

Fakta

Share this article

Journalist

Ole Peter Galaasen

Related articles