Weekly News

Kjell Petter Småge, rådgiver i Grønn Byggalianse SAMFUNN

Kunstig intelligens bedrer inneklimaet

Såkalte «Smarte bygg» er ingen nyhet. Det har vi hatt i mange år. Det nye er at nå tas kunstig intelligens i bruk for å optimalisere styring av bygg. Det skal gi bedre inneklima og lavere energikostnader.

Nå går utviklingen mot å kombinere byggets automatikk- og SD-anlegg (Sentralt Drifts-anlegg/ sentralt driftsovervåkningsanlegg) med kunstig intelligens – eller maskinlæring.
– Det blir å ta SD-anlegget ett steg videre, sier rådgiver i Grønn Byggallianse Kjell Petter Småge.

– Slik jeg ser det, er dette en mulighet til å tilføre litt mer intelligens til systemene for styring av bygg. Kapasiteten på datamaskiner gjør at vi kan bearbeide mye data. Det gir oss nye muligheter framover.

I dag kan man styre små og store bygg ved hjelp av programmer som styrer lys, varme, klimaanlegg og mye annet. Hvordan kan kunstig intelligens ta dette videre?
– Hvis du tenker deg et tradisjonelt næringsbygg, som medlemmene i Grønn Byggallianse har, så er det slik at når en prosjekterer bygget og programmerer automatikken, så forutsetter man et scenario for hvordan bygget skal brukes. For eksempel så skal innetemperaturen reguleres ut fra gitte forutsetninger, forklarer Småge.

Programmeringen er basert på prosjektering og erfaringer fra andre bygg. Det eneste vi da vet med sikkerhet er at dette aldri blir 100 % riktig. Maskinlæring gir mulighet til å automatisk bearbeide informasjon om hvordan bygget responderer på endringer. Hvert enkelt bygg har jo sine unike egenskaper. Det kan være stor forskjell på et åpent kontorlandskap og cellekontor fra ett bygg til et annet. Nå kan vi hente informasjon om hva som er den reelle situasjonen i bygget, og ut fra det kan en sette opp styringsparameter for hvordan bygget forventes å bli brukt framover. Tar man det et skritt lenger bør systemene også etter hvert kunne automatisk fange opp endringer og gjøre nødvendige justeringer.
– Det kreves høy kompetanse i dag hos den som skal sette opp programmet for styring av energi og inneklima i et bygg, og det tar lang tid å analysere og avdekke feil i styringen, sier Småge.

– Om en får maskiner eller dataprogram til å gjøre deler av denne jobben, vil det gi en stor gevinst. Feil på reguleringen i dag avdekkes stort sett av «alarmer» i SD-anlegget og energioppfølgingssystemet eller av at driftspersonellet følger aktivt med på SD-anlegget og analyserer loggede trender. Dette er i stor grad en overvåkingsjobb som maskiner kan utføre for oss.

Kan slik styring overlates fullt og helt til maskiner?
– Relativt avansert styring av inneklima og energiforbruk finnes i dag også. Noen hoteller har koblet booking-systemet sammen med SD-anlegget, slik at varme og ventilasjon kjører mest mulig energieffektivt frem til gjestene ankommer. Det er da heller ikke tilfeldig i hvilken rekkefølge rommene leies ut. Mer og mer kan automatiseres, men det vil alltid kreve at noen vurderer om styringen fungerer som tiltenkt. Det viktigste er at brukerne av bygget har et godt inneklima og at dette oppnås ved mest mulig effektiv ressursbruk. Det er en vurdering med subjektive elementer som foreløpig ikke kan overlates til datamaskiner.

Maskiner kan hjelpe til med å avdekke alarmer, feil eller ulogiske hendelser, men uansett så må det være teknisk driftspersonell som overvåker systemet.
– Det er mange som snakker om teknologien, men det er ikke så mange som har tatt denne i bruk. Noen tester ut maskinlæring og sammenstiller i dag store mengder data og forsøker å lære seg hvordan bygget oppfører seg ved hjelp av kunstig intelligens, avslutter Småge. 

Share this article

Journalist

Ole Bjørn Ulsnæs

Related articles