Weekly News

Hovedutfordringer i helse-Norge 


En oversikt over de største helse-utfordringene Norge står overfor i dag. 

Hjerte- og karsykdom

Årlig er det omtrent 40 000 nordmenn som behandles i spesialisthelsetjenesten for hjerteinfarkt og angina. 16 000 blir behandlet for hjertesvikt og 11 000 for hjerneslag. Totalt er det omtrent 1,1 million nordmenn som får behandling med legemidler som skal forebygge eller behandle hjerte- og karsykdommer. I 2016 døde 10 936 personer av hjerte- og karsykdommer i Norge.

De hyppigste hjerte- og karsykdommene er hjertekrampe, også kjent som angina pectoris, hjerteinfarkt, hjertesvikt og hjerneslag. De ulike sykdommene er i hovedsak knyttet til aterosklerose, en prosess som gir fettavleiring, innsnevring og tilstopping (blodpropp eller trombose) av blodåreveggen.

Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de viktigste dødsårsakene i Norge. Dødeligheten har riktig nok falt betydelig de siste 50 årene og dødeligheten har i stor grad steget opp i aldersgruppene over 80 år. Dette kan ha en sammenheng med at færre og færre røyker og de som fremdeles røyker på fast basis er i de eldste aldersgruppene.

Kreftsykdom

32 000 nye krefttilfeller oppdages årlig og er sammen med hjerte- og karsykdommer den hyppigste dødsårsaken i Norge. I 2016 døde 10 814 personer av kreft, det tilsvarer omtrent 27 prosent av alle sykdomsrelaterte dødsfall. Det har vært en nedgang i dødsfall tilknyttet kreft, og i perioden 2005 til 2015 har dødeligheten sunket syv prosent.

Kreft kommer i mange former og de vanligste kreftformene i Norge er lungekreft, tykktarmskreft, hudkreft og kreft i blære og urinveier. I Norden har Norge høyest forekomst av tykk- og endetarmskreft, men man kjenner ikke til hvorfor dette er tilfelle og det pågår nå et prøveprosjekt med screening mot tarmkreft. Det er nylig vedtatt at det skal igangsettes et nasjonalt screeningprogram for denne kreftformen.

Med dagens kreftbilde vil omtrent hver tredje nordmann få en kreftdiagnose innen de fyller 75 år. Over 260 000 nordmenn lever i dag med kreft eller har tidligere hatt kreft. Omtrent 70 prosent av alle som blir diagnostisert med kreft overlever sin sykdom i minst fem år og flere vil overleve med en kreftdiagnose i fremtiden som følge av tidligdiagnostikk, screening og bedret behandling.


Muskel- og skjelett

Rundt 30 prosent av den norske befolkningen oppgir at de har langvarig smerte. Begrepet er definert som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på tre måneder eller mer. De vanligste områdene er smerter i muskel- og skjelettsystemet, men smerter fra andre vevstyper er også hyppig forekommende, blant annet smerter fra indre organer.

Muskel- og skjelettsykdommer omfatter blant annet smertetilstander i rygg og nakke, revmatiske sykdommer (som leddgikt og artrose) samt osteoporose (benskjørhet) som forårsaker mange hoftebrudd blant eldre. I perioden 2010-2015 var andelen personer som var i kontakt med fastlege eller legevakt for muskel- og skjelettplager stabil i aldersgruppen 0-44 år. I aldersgruppen 45-74 år var andelen stigende.

Langvarig smerte er mer utbredt blant kvinner enn menn og forskjellen mellom kjønnene gjenspeiles også i uførestatistikken der mer enn dobbelt så mange kvinner som menn har muskel- eller skjelettsykdom som hoveddiagnose. Sett under ett har mange typer muskel- og skjelettsykdommer og –plager sammenheng med økende alder, stillesittende livsstil og til dels også overvekt. Både arv og miljø har også en betydning for om man får langvarige smerter.

Diabetes

Diabetes ble tidligere kalt sukkersyke. Type 1 diabetes skyldes mangel på insulin og behandles med insulininjeksjoner. Type 2 diabetes skyldes ofte både insulinmangel og at insulin har dårlig virkning. Tilstanden behandles med kost og mosjon, blodsukkersenkende tabletter og eventuelt insulin i tillegg. Omtrent 245 000 nordmenn har diabetes.

De fleste har type 2 diabetes og omtrent 28 000 har type 1 diabetes. I tillegg antas det at mange har udiagnostisert type 2 diabetes.

Blant 40-79 åringer har andelen med diabetes økt fra 4 til 7 prosent for menn og fra 3 til 5 prosent for kvinner, viser helseundersøkelsene i Tromsø og Nord-Trøndelag. Det er nesten en dobling i perioden 2007-2008 til 2015-2016. Omkring 300 nye personer under 15 års alderen får type 1 diabetes hvert år i Norge. Dette tallet har vært stabilt fra 2004.

Mange er fortsatt for lite fysisk aktive og spiser for mye sukker eller sukkerholdig mat. Forekomsten av fedme hos voksne øker. Et økende antall lever med diabetes, men det er tegn til at antall nye tilfeller flater ut. Diabetes utgjør likevel en vesentlig del av sykdomsbyrden i Norge.

Psykiske lidelser

Psykiske lidelser kommer ofte i ung alder og har et langvarig forløp. I løpet av ett år vil én av fem voksne ha en psykisk lidelse, vanligst er angst og depresjon. I aldersgruppen under 75 år bruker nesten 6 prosent antidepressive.

Omtrent 7 prosent av barn i førskole- og skolealder har symptomer som er forenlige med en psykisk lidelse. De vanligste psykiske lidelsene i barneårene er atferdsforstyrrelser, depresjon og angstlidelser.

Forekomsten av angst og depresjon øker i ungdomstiden. Blant jenter i alderen 15-17 år steg andelen som får diagnoser i psykisk helsevern for barn og unge (BUP), fra 5 til 7 prosent i femårsperioden 2011 til 2016.

Psykiske lidelser var hoveddiagnosen hos 1 av 3 som fikk innvilget uføretrygd i 2014. Personer som uføretrygdes for psykiske lidelser er i gjennomsnitt yngre enn personer som uføretrygdes med andre diagnoser. Angst og depresjon øker også risikoen for uføretrygding av andre årsaker.

Psykiske lidelser, inkludert rusbrukslidelser, regnes som de fremste risikofaktorene for selvmord hvorav komorbiditet medfører en særlig forhøyet risiko. Hvert år dør mellom 550 og 600 personer som følge av selvmord, to av tre er menn. Med unntak av dødelighet grunnet bruk av narkotika, bidrar psykiske lidelser først og fremst til helsetap og tap av livskvalitet.

Livsstil/fedme

Det er store sosiale forskjeller i levevaner og andre påvirkningsfaktorer. Flere kroniske sykdommer er i stor grad et resultat av befolkningens levevaner over tid. Levevaner er sterkt påvirket av oppvekstmiljø, levekår og kultur, og de sosiale forskjellene i levevaner forklarer mye av de sosiale forskjellene i sykelighet og dødelighet.

Kroppsmasseindeks (KMI/«BMI») over 25 kg/m2 regnes som overvekt, og KMI over 30 kg/m2 regnes som fedme. Det er særlig fedme som er forbundet med betydelig økt risiko for sykdom og redusert helse.

Andelen unge med overvekt har økt de siste tiårene. Gjennomsnittsvekten og andelen unge med overvekt eller fedme økte i Nord Trøndelag i perioden fra 1995-1997 til 2006-2008. Tromsøundersøkelsen «Fit futures 2» viser at i 2012–2013 hadde 21 prosent av unge kvinner og 28 prosent av unge menn i alderen 18-20 år overvekt eller fedme.

Blant barn økte trolig forekomsten av overvekt fram mot 2000-tallet, men ser ut til å ha forandret seg lite det siste tiåret. Om lag 14 prosent av jentene og 11 prosent av guttene i tredje klasse er overvektige, mens 3 prosent av jentene og 2 prosent av guttene har fedme

Andelen med overvekt er 30 prosent høyere blant barn av mødre med kort utdanning enn blant barn av mødre med lang utdanning. Andelen med overvekt og fedme er også høyest blant voksne i grupper med den korteste utdanningen.

Søvnproblemer / Hørsel

Støy er den miljøforurensningen som flest nordmenn er utsatt for. Fortetting og urbanisering skaper utfordringer, og antall personer som er utsatt for høye støynivåer utenfor boligen er økende. Veitrafikken er den klart største kilden til støy og støyplager, og omtrent 2 millioner nordmenn er i dag utsatt for støy over det anbefalte nivået utenfor boligen sin.

God og helhetlig arealplanlegging er nødvendig for å unngå støyproblemer i ny boligområder, og for å forebygge helseplager som skyldes nettopp dette. Det er spesielt viktig i pressområder med stor befolkningsvekst. Støyforurensing kan føre til betydelig plage og stress, søvnforstyrrelser og hjerte-karsykdom. Særlig støy om natten kan bidra til redusert helse.

Opp mot halvparten av befolkningen over 65 år og om lag tre av fire over 74 år har et hørselstap som er av betydning for kommunikasjon

Noen typer støy kan også gi hørselstap eller langvarige plager som øresus (tinnitus). Omtrent 15 prosent av befolkningen over 20 år oppgir at de er plaget med nettopp dette. Den største risikoen for varige hørselstap eller skader møter man i arbeidslivet. Denne typen skader topper også Arbeidstilsynets statistikk over meldte arbeidsrelaterte skader. Slike skader øker risikoen for søvnforstyrrelser og hjerte- og karsykdommer.

Syn

Nedsatt syn er vanlig blant eldre og virker for mange inn på hverdagsfunksjon og sosial kontakt. Nær én av ti over 66 år sier at de har problemer med synet, selv om de bruker briller. De mest utbredte sykdommene som påvirker synet er grønn stær, grå stær, dysleksi og aldersrelatert maculadegenerasjon (AMD). Sistnevnte er det vanligste årsaken til sterk synshemning hos personer over 50 år, men den finnes også blant yngre personer.

Det finnes to typer AMD, en tørr og en våt. Tørr AMD påvirker skarpsyn og fargesyn, og det tar lengre tid før synet normaliseres etter sterk belysning. Det kan også være tomme flekker i det sentrale synsfeltet.

I tillegg til å ha symptomene for tørr AMD, har våt AMD symptomer som å oppleve rette linjer og kanter som er bølgete. Rundt 10 prosent av alle som får den tørre varianten går over til den våte. Den våte kan påføre betydelig synstap på bare tre uker.

Det er svært viktig å få sjekket øynene regelmessig når man har passert 60 år. Desto tidligere diagnosen stilles, desto bedre muligheter til å hindre videre forløp av sykdommen og begrense synstapet, har en eventuell behandling. 

Share this article

Journalist

Eirik Knutsen

Related articles