Weekly News

Fagleder for land og nasjonale prosjekter, Mari Mo Osterheider LIVSSTIL

Hold høsten ren


Strandryddedagen er blitt en kjempesuksess. I våres var over 100 000 unge og gamle ute og plukket marint avfall i mai. Nå i september foregikk en ny ryddedugnad – Hold høsten ren.

Skal du ut i naturen, så skal du forlate den slik du fant den. Sporløs ferdsel er målet.

Hold Norge Rent oppfordrer til høstrydding både ved kysten og langs vassdrag og innsjøer. Rydd gjerne også andre steder i lokalmiljøet før vinteren.
– Hold høsten ren fant sted 10. – 16. september i forbindelse med den internasjonale strandryddedagen som var lørdag 15. september, men alle står selvsagt fritt til å rydde når som helst i løpet av høsten, sier fagleder land og nasjonale prosjekter, Mari Mo Osterheider.

Strandryddedagen ble startet som et vår-arrangement i Australia. Deres vår er høst hos oss, så Hold høsten ren kjøres for å være med på den internasjonale dugnaden. Vår egen strandryddedag holdes på våren, og hos oss har vi fokus på rydding i innlandet nå på høsten – ved innsjøer og elver der friluftsfolket ferdes.

Engasjementet har økt år for år etter at Hold Norge rent startet med Strandryddedagen. Hold høsten ren er en ryddedugnad foreningen har kjørt i to år, for å oppfordre til rydding også på høsten. – Vi prøver å holde folks fokus på å være med å rydde hele året. Vi har også en kampanje som heter Før fuglene kommer. Den kampanjen er litt annerledes, siden det dreier seg om rydding i fuglereservater. Det krever større forsiktighet, så alle ryddedugnader er organisert i tett samarbeid med Ornitologisk forening og Statens Naturoppsyn.
– Skal du ut i naturen, så skal du forlate den slik du fant den. Sporløs ferdsel er målet. Det vi si at du skal ta med deg hjem det samme som du tok med deg ut på tur. Ta med deg søpla hjem, rett og slett, påpeker Osterheider og fortsetter. Og så er det jo en kjempebonus om folk plukker med seg et og annet som de ser på veien. Vi oppfordrer folk til å ta med seg andres forsøpling hjem også.

– Det gjelder alt avfall, men det er jo mye verre at plast blir liggende igjen i skogen enn at organisk materiale, som et appelsinskall, blir etterlatt. Men en skal ta med seg alt, forteller hun.

Nordmenn har en god tradisjon for sporløs ferdsel ute i naturen. De fleste friluftsmenneskene forsøpler lite, men vi ser jo at det kan ligge igjen agnbokser, hundeposer, papirlommetørklær ol. langs stier. Vi ser også at det forekommer dumping av avfall i naturen, særlig ved turisthytter som ligger nær veien. Etter festivaler kan det være sjokkerende mengder avfall som ligger igjen.
– Oppslutningen rundt Strandryddedagen er fantastisk. Den dagen har blitt en kjempesuksess. Vi ser at det har blitt stor oppslutning om å rydde marint avfall. Å rydde strender blir noe ganske annet enn å ta med litt søppel på tur. Her er vi avhengige av samarbeid med avfallsselskaper som tar hånd om det oppsamlete avfallet etter aksjonene. Vi sier at en ryddeaksjon ikke er over før avfallet er tatt hånd om

Fokuset på forsøpling og spesielt plastforsøpling av havet eksploderte i forbindelse med hvalen som strandet på Sotra tidlig i 2017. Den hadde magesekken full av plast, og bildene av magesekken fikk opp manges øyne for problemet med marin forsøpling.
– Vi opplevde med en gang et kjempeoppsving i oppmerksomheten rundt marin forsøpling, sier Osterheider og fortsetter.

– Vi håper hendelsen har ført til en holdningsendring. Vi ser at mange som ikke engasjerte seg i dette tidligere, nå har fått øynene opp for problemet. Det er veldig positivt. 80 prosent av avfallet som havner i havet, kommer fra land. All forsøpling er potensiell marin forsøpling.

Det korte budskapet er: Ta med hjem det du tar med ut, og plukker du med deg noe avfall etter andre, er det flott. Har du med en liten pose til eget avfall med litt plass til andres avfall – da har vi kommet veldig langt, avslutter Mari Mo Osterheider.

Share this article

Journalist

Ole Bjørn Ulsnæs

Related articles