Weekly News

Anne-Mari Planke, leder friluftsliv i Den Norske Turistforening LIVSSTIL

Hei på deg! 


Vi sier alltid «Hei!» til hverandre på fjellet, i marka og når vi møtes på sjøen. Vi omgås på en mer åpen og inkluderende måte på tur – ja, vi er vel rett og slett et litt hyggeligere folkeferd ute i naturen. Dette må vi ta vare på!

Er ikke nettopp åpenheten noe av det vi elsker med å være ute? Vi hilser på de vi møter. Vi slår av en prat. Vi blir stablet rundt felles middagsbord med ukjente. Og vi trives med dette – det åpne, frie og enkle livet i naturen.

I sommer har vi gjentatte ganger lest i media at det er fullt på fjellet, lokalbefolkningen er lei turistene, cruiseskipene er ikke lenger velkomne og noen oppfordrer sågar til en «hold-kjeft»-kultur der vi ikke forteller andre hvor vi er og på denne måten ikke deler naturen med andre. Er det slik vi vil ha det?

Jeg tror ikke at reguleringer og begrensinger er veien å gå. Jeg tror vi må fortsette den veien vi har brukt i all tid, som allemannsretten er tuftet på, og som forfedrene våre har lært oss: å ta hensyn, og å si «Hei!».

Allemannsretten gir oss ikke bare rett til å ferdes fritt i utmark. Den gir oss også plikter. Man må være der ute på en hensynsfull måte, både i møte med folk, kulturminner, dyr og planter. Skal vi bevare den flotte naturen og de gode turmulighetene vi nordmenn er så glade i, må vi fortsette å vise hensynsfull oppførsel i naturen, og lære bort dette også til nye generasjoner med turentusiaster i Norge, samt til turistene som kommer på besøk.

Å vise hensyn skjer ikke bare i nå-tid, det gjelder også å vise hensyn til de som kommer etter oss. Et viktig mantra for friluftslivet i Norge er sporløs ferdsel. Det skal ikke ligge noe igjen etter oss. Søppelet skal tas med hjem, på raste- og leirplassen skal sporene viskes ut – dette gjelder også når vi må gå på do underveis. Dopapir i stien er ikke hensynsfull bruk av naturen. En kursdeltaker sa til meg at det kun skulle ligge igjen to ting etter oss i naturen: en takk og ingenting! Det synes jeg var godt sagt.

Gjennom en åpen hensynskultur skal vi fortsette å bruke kysten, skogen og fjellet. I lag.

Share this article

Journalist

Anne-Mari Planke

Related articles