Weekly News

Forebyggende helsearbeid - en utopisk øvelse


Å motarbeide sosialt betinget helseulikhet er vår største utfordring i dag. Folkehelse er et honnørord. Det samme er forebyggende helsearbeid og helsefremmende virksomhet. Ord som inngår i de fleste helsepolitiske dokumenter, men bare sjelden får folk på barrikadene.

Men så kommer vi som vil forebygge, med budskap om å trene regelmessig (og helst mer), la være å røyke, drikke mindre alkohol, spise sunnere (ikke så lett alltid når vi ser hvordan rådene kan sprike), og ta bedre vare på hverandre. Det er ikke spesielt opphissende.

Nye helseproblemer viste seg i andre halvdel av 1930-tallet. Hjerte- og karsykdommene tiltok i antall, og tilfellene av lungekreft begynte langsomt å øke. Erkjennelsen av at røyking var den enkeltfaktoren som forårsaker mest helseskade, satt langt inne. Nesten 50 år har det tatt fra solide vitenskapelige funn ble omsatt i praktisk handling.

Forventningene til helsestell, egen helse og medisinsk trygghet har aldri vært høyere enn i dag. Samtidig er befolkningens gjennomsnittlige helsetilstand bedre enn noensinne. Forventningene om at man skal få hjelp er en funksjon av både markedsføring fra politikernes side, og økende kunnskap i befolkningen. Når en politisk makthaver i Norge uttaler at vi har verdens beste helsevesen, så forventer befolkningen at det skal være sant.

Noe av det som er mest slående i dag er at visse grupper sakker etter i utviklingen av bedre helse. Det var tydelig for tjue år siden i Oslo, og gjelder også i dag. Svært lite har hendt. I de dårligst stilte bydelene i Oslo er dødeligheten høyest. I 1961 skilte det om lag to år i forventet levetid blant menn med høyest og lavest utdanning. I 2009 var dette økt til åtte år.

Forebyggende og helsefremmende arbeid kan være individrettet eller befolkningsrettet. Ved individrettet arbeid identifiseres personer med høy risiko for sykdom eller død, og man iverksetter et tiltak for å utsette eller forhindre dette. Mange lever lenger, takket være forebygging og helsefremmende arbeid. Det er moralsk riktig å fremme helse når det er mulig. Samtidig må vi tenke over hvor lite ressurser vi bruker på dette sammenlignet med hva vi bruker på å behandle sykdom.

Dag S. Thelle, Professor emeritus, Universitetet i Oslo

Share this article

Journalist

Dag S. Thelle

Related articles