Weekly News

Psykiske lidelser er viktige årsaker til helsetap i Norge HELSE

Psykiske lidelser er en viktig årsak til dårlig helse og tidlig død

En drøy tredjedel av de som fikk innvilget uføretrygd i 2014 hadde psykiske lidelser som hoved-diagnose. Noe som ifølge «Folkehelserapporten 2018» er forbundet med økt risiko for fysiske lidelser og tidlig død. Mye av dette kan forebygges. Bare man starter tidlig nok.

Det er ikke en selvfølgelig del av barnelærdommen er at vi mennesker har en psykisk helse.

De fleste av oss snakker både høyt og tydelig når det handler om fysiske smerter og plager. Men når det handler om angst og vonde tanker, blir mange av oss stille. Fysisk smerte er en del av livet. Skrubbsår forsvinner og feberen går ned med litt tålmodighet. Om ikke finns det alltid legevakt og sykehus. Dette lærer vi allerede som barn.

Det som imidlertid ikke er en like selvfølgelig del av barnelærdommen er at vi mennesker også har en psykisk helse. At vi kan få åpne sår på «innsiden» at det kan verke og svi i følelsene. Det er en forutsetning for godt folkehelsearbeid å ha løpende oversikt over helse og sykdomsforhold i befolkningen, slik at man kan forske, analysere og avdekke hvordan sykdom kan forebygges og nordmenns kollektive helse kan bli bedre.

Resultater fra «sykdomsbyrdeanalyser» presentert i rapporten, viser at psykiske lidelser er viktige årsaker til helsetap i Norge. Deles alle lidelser opp i mindre kategorier, finner vi «depressive lidelser» og «angstlidelser» på henholdsvis tredje og fjerdeplass over grunner til helsetap blant nordmenn. Den høye plasseringen skyldes delvis en høy forekomst og delvis at disse lidelsene gjerne er forbundet alvorlig og langvarig funksjonstap.

At psykiske lidelser er forbundet med økt risiko for fysiske lidelser og tidlig død kan delvis forklares av sammenhengen mellom disse lidelsene og økt bruk av tobakk og alkohol, usunt kosthold, overvekt og lite fysisk aktivitet – som er risikofaktorer for hjerte-kar-sykdommer, kreft, diabetes og kroniske lungesykdommer.

Angst og depresjon blir også trukket fram i rapporten som de kategoriene som bidrar mest til sykefraværet. Et liv på uføretrygd er en vanlig og alvorlig konsekvens av psykiske lidelser.
Spesielt stort er dessuten helsetapet blant de som er under 50 år. Altså den delen som er både arbeidsfør og reproduktiv. Gjennomsnittsalderen for innvilget uføretrygd på grunn av psykiske lidelser er lavere enn for andre lidelser.

Grunnlaget for den voksne befolkningens psykiske helse og livskvalitet legges ifølge rapporten allerede i barne- og ungdomsårene. Og ikke bare i helsesektoren. Den legges i hele samfunnet. Den legges i barnehager og på skoler der barn får utfordringene og omsorgen de trenger. Det legges på arbeidsplasser og idrettsplasser der alle finner mening og har sin rolle i fellesskapet. Det legges rundt matbordet, hver dag.
For å forebygge psykiske lidelser i befolkningen, redusere nivået av psykiske plager og for å fremme den enkeltes trivsel og livskvalitet, bør det derfor gjennomføres tiltak som på den ene siden reduserer belastninger og sårbarhet, og på den andre fremmer forståelsen av at vi også har en psykisk helse som vi i løpet av livet vil ha vondt i.

Det er nemlig ikke en like viktig del av barnelærdommen at også denne psykiske smerten som oftest går over, og at det finnes hjelp å få hvis den ikke gjør det. Derfor trenger vi mer åpenhet og mer kunnskap om psykisk helse. Kunnskap om at vår fysiske og psykiske helse virker inn på hverandre.
Grunnlaget for en god psykisk helse legges når vi tør å snakke like høyt om vonde tanker som om skrubbsår og influensa.

Fakta

Visste du at:

…psykiske lidelser var hoveddiagnosen for omlag en tredjedel (36,8 prosent) av dem som fikk innvilget uføretrygd i 2014?

…psykiske lidelser er forbundet med økt risiko for fysiske lidelser og tidlig død, og at de som rammes har en forventet levetid et sted mellom 15- og 20 år kortere enn for retsen av befolkningen?

…at nesten 60 prosent av overdødeligheten på grunn av psykiske lidelser kan tilskrives fysisek sykdommer med et stort potensial for forebygging?

Share this article

Journalist

Morten Iversen

Related articles