Weekly News

Fokus på energi og grønt skifte

Solenergi

– Vi har nettopp gitt våre kommentarer til Energi21 fra Solenergiklyngen, forteller Peter Bernhard som jobber med grønn energi og miljøsaker hos Asplan Viak. – Solenergi er et av Forskningsrådets satsingsområder, ikke minst på grunn av verdiskapingen.

Når det gjelder solenergi, mener Bernhard at vi må ha to tanker i hodet samtidig. Det ene punktet er energiskiftet fra fossil til fornybar energi. Det andre er det grønne skiftet som vi i Norge er mest opptatt av siden vi er velsignet med så store mengder fornybar energi i form av vannkraft. – Vi må tenke på hvordan vi skal få til verdiskapning som er mindre avhengig av råstoff og fossil energi.

Når det gjelder verdiskapning knyttet til silisium, er Norge helt i verdenstoppen. Produsentene er gode på å produsere wafere grønnere enn konkurrentene. Når vannkraft brukes i produksjonen, bidrar det også til at norske leverandører produserer silisiumskiver til solcelleindustrien grønnere enn andre.

– Når norskproduserte solceller genererer mer energi enn det er puttet inn i produktet under framstilling, er det en eksport av grønn, norsk vannkraft til områder med mye mer forurensende energiproduksjon, understreker Bernhard. – Det er langt fram før verden er i mål med energiskiftet. Om vi kan bidra til at produktene som benyttes er grønnere enn de som benyttes i dag, har Norge et strategisk konkurransefortrinn. Det er en satsing Forskningsrådet signaliserer interesse for.


Smarthus

Flikk er en startup med røtter fra energibransjen. Sammen med våre partnere har vi bred kompetanse fra elektrisitet og energi, alarm og sikkerhet, IoT- og sensorteknologi. Nå er den kompetansen utviklet til smarthus-løsningen Flikk, forteller daglig leder for Flikk AS Christin Aare Vabø.

Systemet består av sensorer, kontakter, dørlås og annet utstyr som enkelt monteres i hjemmet. Flikk app-en styrer løsningen og Flikk leverer ulike tjenester på toppen av dette.

– Smarthus er et vidt begrep. Vårt fokus er tjenestene rundt smarthus, forklarer Aare Vabø. – Teknologien er på full fart inn i husene våre, og utstyret har blitt rimeligere. Vår tanke er å samle teknologien i én plattform og gjøre smarthus tilgjengelig for hvermansen.

Flikk bruker mange trådløse komponenter som er enkle å montere for kunden selv, og som ikke krever store inngrep i husets tekniske installasjoner. Noen løsninger vil likevel trenge installasjon av elektriker.

Systemet har tre hovedfokus:

• Økt trygghet i form av alarmer og varsling.

• Økt komfort med tanke på riktig temperatur på riktig sted og etter hvert til riktig pris.

• Besparelser - både økonomiske og miljømessige.

Trådløst utstyr åpner for at et hus fra 1700-tallet kan bli et smarthus.

– Markedet er modent for å gjøre husene smarte. Med vår løsning kan alle få et smarthus. Flikk analyserer bruken av huset. Systemet vil lære hvordan huset brukes, og optimalisere elforbruket deretter.



Brukeratferd kan spare energi 

Hva kan myndigheter og bedrifter gjøre for å få forbrukere til å velge mer energieffektive produkter? Det er spørsmålet en undersøkelse som er bestilt av EU-kommisjonen skal finne svaret på. CICERO Senter for klimaforskning er norsk deltaker i prosjektet.

– Vi vet at forbrukere ikke er tilstrekkelig opptatt av driftskostnader når de gjør sine valg, sier forskningsleder Steffen Kallbekken i CICERO.

Som et forsøk på å hjelpe forbrukerne har en lang rekke produkter, som hvitevarer, biler og boliger energimerking som sier noe om energiforbruket.

– Problemet er at opplysningen om at en vaskemaskin bruker 1,3 kWh ikke sier forbrukerne så mye. Det vi jobber med er å se på om det å gi forbrukerne direkte opplysninger om kostnadene vil endre kjøpsatferden. Hva skjer om det opplyses at tørketrommelen vil bruke strøm for 4 700 kroner gjennom levertiden? Vil den informasjonen gjøre det lettere for forbrukerne å ta bevisste valg?

– Vi begynner å se at den tilnærmingen kan fungere ganske godt, sier Kallbekken. – Da er vi ikke avhengig av at folk er opptatt av energi eller miljø. Vi henvender oss til lommeboka.

Informasjonen har sine utfordringer. Energiprisene svinger og faktisk energiforbruk er avhengig av hvordan kjøperne bruke produktene. Likevel ser en nytten av å kjøperne oppmerksom på livsløpskostnadene på produktene.

– Vi ser at forbrukerne er villig til å betale mer for produkter med lavere energiforbruk, oppsummerer Kallbekken, som ikke kan si mer om resultatene før undersøkelsen er avsluttet.



Bergvarme

– I den nye Energi21-strategien, som er på høring nå, er integrerte energiløsninger på topp. Tidligere var ikke geotermisk energi – bergvarme – vært et tema, men det har endret seg, sier Kirsti Midttømme som er ekspert på bergvarmesystemer hos Christian Michelsen Research AS. – Nå har integrerte bergvarmeanlegg topp prioritet.

Dette er anlegg som fungerer, og Norge er verdensledende på området. Energibrønner finnes over alt. Det er jobbet med denne energikilden i mange år, selv om bergvarme ikke har stått høyt på agendaen.

Bergvarmeanleggene fungerer godt sammen med andre energikilder. Solvarme kan benyttes når det er mest hensiktsmessig, og så kan energien hentes fra en bergvarmebrønn når sola ikke gir nok effekt.

– Vi starter et forskningsprosjekt på det nå, sier Midttømme. – Det er Forskningsrådet som finansierer prosjektet, som har 27 partnere. Blant annet har Statkraft og Fortum engasjert seg i mulighetene for å lagre spillvarme.

– Geologien er komplisert. Vi jobber med å forstå hvordan temperaturen fordeler seg nedover i berggrunnen og dermed få optimalt energiuttak, forklarer Kari Marvik. – Sammenhengen mellom flere energikilder er interessant, og målet er å forstå og optimalisere anleggene.



Vannkraft er størst

Fornybarnæringen i Norge sysselsetter rundt 20.000 mennesker og skaper verdier for 70 milliarder kroner årlig. Vannkraften står for 96 prosent av kraftproduksjonen i Norge og utgjør den klart største bransjen innen fornybarnæringen.
– Vannkraftens største konkurransefortrinn er at den er fleksibel, sier Informasjonssjef i EnergiNorge Aslak Øverås. – Vi kan lagre energi i store vannmagasiner som kan tappes når vi trenger kraften. Norge har 1200 slike magasiner fordelt over hele landet. Det utgjør halvparten av Europas lagringskapasitet for vannkraft.

Jo mer vind- og solkraft som bygges ut i Norge og Europa, desto større blir behovet for fleksibel kraftproduksjon som kan levere strøm når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. Her spiller strømkablene til Europa en viktig rolle. I perioder med høye kraftpriser på kontinentet, kan Norge eksportere vannkraft. Når prisene er lave, sparer vi på vannet i magasinene og importerer for eksempel dansk vindkraft i stedet.
– I vinter har vi i perioder kunnet importere nesten gratis vindkraft fra Danmark. Det er god utnyttelse av kraftressursene og bra for norske strømkunder, forklarer Øverås.

En annen åpenbar fordel med vannkraften, er at den er utslippsfri og har betydelig lavere klimafotavtrykk enn alle andre fornybare kraftkilder. 



Bølgeenergi

Bølgeenergi som energikilde er undervurdert, sier Inge Bakke hos Waveco.

Gründeren mener at det store potensialet ligger på storhavet, i vestavindsbeltene på den nordlige og sørlige halvkule – mellom 40 og 60 grader nord og sør.

– Her er det vestlig vinder året rundt og store, åpne havvidder. Det fører til store bølger. Forholdene for utnytting av bølgekraft er spesielt gode i vestavindsbeltet på den sørlige halvkule. Der er det ingen kontinenter og derfor liten årstidsveksling. Dette fører til at gjennomsnittsenergien gjennom året blir svært stor, noe som er helt avgjørende for økonomien i et prosjekt.

Det er selvfølgelig utfordrende å høste energien fra disse områdene og få den brakt til land og marked. Bakke mener at løsningen ligger i en kombinasjon av dynamisk posisjonering og hydrogenproduksjon.

– Når havdybden er fire, fem tusen meter og avstanden til land er stor, må bølgeenergien høstes ved hjelp av installasjoner som holder seg på plass ved hjelp av motorkraft. Dette vil selvsagt kreve energi, som må tas fra produsert bølgeenergi. Men det vil bli et betydelig overskudd som kan eksporteres, i form av hydrogen. Dette vil være en svært miljøvennlig form for energiproduksjon. For å minimere energibruken til posisjonering, innebærer vårt konsept at både hydrogenproduksjon og transport til land skjer under vann. Det kan minne litt om romteknologi, men i et annet rom – havrommet.



Interesse for annet enn vannkraft

Flere av de norske kraftprodusentene har engasjert seg i alternative energiformer som sol- og vindkraft. Men hvorfor gjør kraftbransjen det nå vannturbinene går for fullt?

– Kraftproduksjon i seg selv og drift av kraftnettet er det to viktigste drivkreftene bak vår interesse for å være med på utviklingen innen annen kraftproduksjon enn tradisjonell vannkraft, sier konsernsjef i Skagerak Energi Knut Barland.

– Vi følger med på kostnadene i annen kraftproduksjon for å se om vi kan finne lønnsomhet i produksjonsleddet. Vindkraft og solkraft kan være aktuelt.

– Den sterkeste driveren for å interessere oss for solenergi, er at det kommer til å bli mye lokal produksjon fra småleverandører som installerer solceller på hustakene sine. En del av kundene våre, spesielt næringskundene, vil ha solenergiproduksjon på taket. Skagerak Energi drifter et nett som skal ta imot denne kraftproduksjonen. Derfor må vi forstå hva det betyr å ha disse prosumerne - produsenter og konsumenter av energi – i nettet. Dessuten ønsker vi å spille på lag med kunder som produserer strøm og lagrer i batterier i kjelleren eller i el-bilen, slik at vi kan utnytte deres fleksibilitet for å unngå unødvendige og kostbare forsterkninger i nettet.

Skagerak Energi skal bygge Skagerak Energilab som bl.a. skal se hvordan lokal produksjon av strøm og lagring i store batterier fungerer opp mot effekttopper når flomlyset settes på.

– Vi ønsker å forstå det betyr for oss operasjonelt og kommersielt å få nye strømprodusenter inn i nettet og energimarkedet, konkluderer Barland.



Småkraft er i vekst

– Vi ser nå at det er igjen er optimisme og vilje til å satse innen småkraftbransjen, sier daglig leder i Småkraftforeninga Knut Olav Tveit.

Småkraftverk er vannkraftverk med en installert effekt på mellom 1 og 10 MW. I tillegg kommer mikro- og minikraftverk mellom 0 og 1 MW. Små kraftverk bygges ofte ut av private grunneiere eller profesjonelle utbyggere som leier vannfallet av grunneierne.

– Nå bygges det småkraft igjen, etter en roligere periode. Selv om prisene på el-sertifikatene ikke er så høye som man trodde, så bygges det likevel. Utbyggerne er mindre og mindre avhengige av el-sertifikat for å ta byggebeslutning.

Prosjektporteføljen innen små kraftverk er på 3,3 TWh de kommende årene. Det er gitt konsesjon til over 400 prosjekter rundt om i landet. Om alt blir bygget ville det vært kraftverk med en markedsverdi på rundt 15 milliarder kroner.

– Vi tror ikke at alle prosjektene blir realisert, men det er en indikasjon på at potensialet er stort, forklarer Tveit. – Det som er interessant med småkraftverkene er at de bygges ute i distriktene, og at utbyggingen gir store ringvirkninger lokalt. Tallene viser at konsesjonsgitte prosjekter vil gi et bidrag til brutto nasjonalprodukt på 50 milliarder kroner over prosjektenes levetid og gi en sysselsettingseffekt på vel 13 000 årsverk.

Interessen for bygging av småkraft er stor, og det er god tilgang på kapital for tiden.


Fakta

Tekst: Ole Bjørn Ulsnæs

Share this article

Journalist

Ole Bjørn Ulsnæs

Related articles