Weekly News

De færreste vet om en føflekk ser farlig ut


Hvert år får over 2200 nordmenn føflekkreft. Hvis den oppdages tidlig, er den enkel å behandle, men Norge er faktisk på verdenstoppen i både forekomst og dødelighet.

Til sammenligning var det på 1950-tallet rundt 50 tilfeller av føflekkreft i året. Den dramatiske økningen handler først og fremst om endrede solvaner. Rundt ni av ti tilfeller har sammenheng med for mye soleksponering.

Når vi får solskader, ordner kroppen stort sett opp selv, men celler som ikke reparerer seg samles opp i løpet av livet og kan utvikles til hudkreft. Derfor er det viktig å unngå solforbrenning og mye soling.

Noen tenker kanskje at det ikke er så nøye lenger med solbeskyttelse når man kommer litt oppi årene, men det er tvert imot. Hvordan vi ter oss i sola har betydning gjennom hele livet.
– Den eldre generasjonen fikk lite informasjon om hvor viktig solbeskyttelse var da de var yngre, men heldigvis er det aldri for sent å få gode solvaner, for det meste av solmengden vi får i løpet av livet får vi i voksen alder, sier Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel.

Forekomsten av føflekkreft stiger med alder, og det er flest menn over 70 som får diagnosen. Samtidig er føflekkreft den nest vanligste kreftformen i aldersgruppen 25-49 år, blant både menn og kvinner.

At det er mange pensjonister som får føflekkreft har flere forklaringer. For det første lever vi lenger. Før døde man kanskje av en annen sykdom som man i dag overlever og så få man kreft senere i livet. For det andre har vi fått mer fritid og ferie. Vi kler mer av oss i sola enn hva som var vanlig før og vi reiser ofte til solfylte strøk – gjerne over lengre perioder.
– At vi nyter solen oftere enn før, krever mer av oss. Vi må bli flinkere til å beskytte oss, men det krever også at vi er årvåkne og holder et øye med føflekkene våre slik at eventuell føflekkreft kan avdekkes på et tidlig stadium og behandles enkelt, sier Ryel.

Studier har vist at når nordmenn får diagnosen føflekkreft, har ofte kreftsykdommen kommet lenger og svulsten vokst seg tykkere enn hos pasienter i andre land. Dette tyder på at vi er for lite oppmerksomme på hudforandringer. Vi kommer for sent til lege, og vi kommer dermed sent i gang med behandling. Dette gjelder særlig norske menn, som har dobbelt så høy dødelighet av føflekkreft som kvinner.

En ny norsk solvaneundersøkelse har avdekket at bare 17 prosent mener de er i stand til å vurdere om en føflekk er farlig. Nettopp derfor må vi lære hva vi skal se etter.
– Vi skal ikke stille egne diagnoser, men vi må bli flinkere til å følge jevnlig med på føflekkene våre og vite hva vi skal være oppmerksom på. Å lære faresignalene kan redde livet ditt.

Det viktigste du skal se etter er om en føflekk har endret seg. Hvis det er ett ord du skal merke deg, så er det endring, endring, endring. En føflekk har gjerne endret seg hvis den ser annerledes ut enn alle de andre. Det er lurt å følge med på:

• Om en føflekk er blitt større enn før, i høyden eller bredden

• Om en føflekk har blitt ujevn i kantene mot huden

• Om en føflekk har blitt flerfarget, ofte med svarte partier

• Om en føflekk har endret både form og farge


Vær også oppmerksom på om en føflekk klør, blør eller danner et sår som ikke vil gro.

Kreftforeningen og norske hudleger har laget en enkel føflekktest som på ett minutt lærer deg hvilke faresignal du bør gå til legen med: føflekktesten.no 

Huden glemmer ikke

Blir man solbrent eller eksponert for mye sol, så skades kroppens DNA. Jo oftere man blir solbrent og jo mer eksponert man blir for sol, jo større er risikoen for å utvikle hudkreft. Det viktigste man kan gjøre for å for å forebygge føflekkreft er å ha gode solvaner.

– De fleste får mest solskader når de gjør andre ting enn å ligge på solsenga, så gode solvaner handler om mer enn å smøre seg før man legger seg i solen, sier Ryel.

Her er oppskriften på gode solvaner:

• Klær gir den beste solbeskyttelsen. Prøv derfor å dekke deg til med solbriller, hodeplagg og lyse klær om puster.

• Ta pauser, og gjerne en siesta fra de sterkeste strålene midt på dagen.

• Unngå å bli solbrent. Intens soling i korte perioder, slik som ferier og helger, kan være skadelig.

• Ikke bruk solarium.

• Bruk solkrem. Også når du bare skal ut en kjapp tur.

– Folk flest bruker mindre enn halvparten av den mengden solkrem som solfaktoren er beregnet ut fra, og vi får dermed mindre enn halvparten av den beskyttelsen som emballasjen lover. I Norge bør du smøre deg med minst solfaktor 15 før du går ut. I solrike land bør du bruke minst solfaktor 30, forklarer Ryel.

Hun presiserer at det ikke anbefales å unngå solen – for vi trenger sol. Å være ute og i aktivitet er bra, men det handler om å begrense UV-strålingen vi utsettes for.

Ryel påpeker at det finnes mange fordeler ved å ha et moderat forhold til solen.
– Å forebygge føflekkreft er selvsagt den største gevinsten, men det finnes flere. Solkrem er blant annet den beste skjønnhetskremen som finnes for å redusere rynker. Dessuten får man også farge av å være i skyggen, så det er vinn-vinn. De fleste av oss syntes vel også at mat smaker bedre i skyggen, når man kan ta seg en lang lunsj under en parasoll, avslutter hun. 

Share this article

Journalist

Kreftforeningen

Related articles