Weekly News

De beste gründertipsene

Skal du ansette din første kollega? Finne nye investorer? Eller kanskje du prøver å få patent på din gründer-idé? Få alle tipsene her.


Gunn Kristin Olimstad, DLA Piper


Har selskapet ditt startet å vokse og er det kanskje på tide å ansette din første kollega? Gunn Kristin Olimstad, advokat i DLA Piper forklarer hvordan du unngår feilene som kan koste deg dyrt.

– Dersom man er gründer med lite midler er det fort gjort å gå i fella for å få med de beste på laget. Det er ikke uvanlig at man gir ut eierandeler i selskapet og har alt for store forventinger til sine første ansatte, sier Olimstad.

Hun forklarer at det er to punkter gründere ofte feiler på: utforming av arbeidskontrakten og tydelige overtidsbestemmelser.

– Som gründer jobber man ofte døgnet rundt med selskapet sitt. Mange forventer eller oppfordrer sine ansatte til å gjøre det samme og det kan koste selskapet dyrt. Mange prøver gjerne å inkludere overtid i lønnen, men man har kun anledning til dette dersom arbeidstaker har en ledende eller en særlig uavhengig stilling. Hva som gjør stillingen til en ledende eller en særlig uavhengig stilling må vurderes kontret og være i tråd med arbeidsmiljøloven.

– Dersom stillingen ikke kan lovlig unntas fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven kan den ansatte som har jobbet ekstra kreve overtidsgodtgjørelse for alle ekstratimene de kan dokumentere at de har jobbet, hele tre år tilbake i tid.

Olimstad oppfordrer også gründere til å bruke tid på å utforme arbeidsavtalen og ikke benytte seg av standardkontrakter som man finner på nettet.

– Dersom man er usikker bør arbeidsgiver oppsøke bistand slik at man får en kontrakt som er hensiktsmessig utformet og tilpasset virksomheten. Arbeidsavtalen kan ikke endres vesentlig uten den ansattes samtykke eller ved endringsoppsigelse, og det er derfor viktig at man har et bevisst forhold til innholdet i den, avslutter Olimstad.



Andreas Dypvik, PwC


Som gründer er man avhengig av å få inn kapital i selskapet. Løsningen blir ofte å få med én eller flere investorer på laget. Advokat Andreas Dypvik i PwC Oslo jobber tett med gründere og bistår de i forhandlinger med investorer.

– Å vite hvordan man skal gå frem i møte med investorer er ikke alltid like enkelt. Man er ofte avhengig av å få inn kapital raskt og mange tar forhastede avgjørelser, tenker ikke langsiktig og ender opp med å gi bort store deler av selskapets aksjer i første runde.

I følge Dypvik burde gründere finne en investor som ikke bare bistår med kapital men som også kan bistå med relevant erfaring innen samme bransje. Har man funnet en investor som kan passe, oppfordrer Dypvik til å stille forberedt, være tålmodig og ha troen på seg selv og sitt produkt eller selskap.

– Gründere må regne med at selskapet deres blir nøye vurdert før en investor tar sjansen på å investere. Her har mange gründere mye å hente. Gjør du det riktige forarbeidet og har kontroll på alt av dokumenter, har en tydelig plan og en god presentasjon av selskapet vil du fremstå som seriøs og troverdig.

Dypvik oppfordrer også gründere til å tørre diskutere med investoren.

– Den profesjonelle investoren drar ofte nytte av sin erfaring og får et overtak på gründere i avtaleforhandlingen. Har du en god case må du ikke være redd for å gå i diskusjon med investoren. Det er som regel alltid rom for å forhandle frem bedre løsninger enn det som ligger i første avtaleutkast, avslutter Dypvik.



Katrine Malmer-Høvik, Sands


I dagens samfunn, hvor vi deler alt - enten det er gjennom sosiale medier, lokalavisa eller på konferanser er det fort gjort å gjøre feil som kan koste deg dyrt. Spesielt hvis du er gründer med en revolusjonerende idé.

– Dersom du ønsker å beskytte idéen din ved å patentere den bør du vente med å dele den med andre til du har fått orden på papirene. Dersom oppfinnelsen din har blitt offentlig kjent før du har søkt om å få den patentbeskyttet vil du ødelegge for deg selv, sier advokat Katrine Malmer-Høvik i advokatfirmaet Sands.

Har du patent på en løsning eller et produkt vil du få enerett til oppfinnelsen din. Ingen av konkurrentene dine kan kopiere deg, men dette fordrer at du har holdt oppfinnelsen hemmelig før du innsender patentsøknaden.

– Ved søknad om patent vil Patentstyret foreta et nyhetssøk i relevante databaser. Tidligere patenter, artikler, presentasjoner og presseomtale er alle eksempler på kilder som kan hindre at patent blir meddelt. Også kilder som Patentstyret selv ikke har funnet frem til, men som andre vet om, kan være relevante. Enhver står fritt til å innlevere innsigelse eller ugyldighetssøksmål mot et patent. Det spiller ingen rolle om kilden er lett eller vanskelig tilgjengelig for folk flest, sier Malmer-Høvik.

I følge Malmer-Høvik er hele 85 prosent av verdien i et innovativt selskap immateriell. Den immaterielle verdien kan blant annet bestå av patentrettighetene, bedriftshemmelighetene, designen, merkevaren, ”know-how” og kunnskapen til menneskene som arbeider i selskapet.

– Nesten hele eksistensgrunnlaget til et selskap er knyttet til immaterielle verdier. Hvordan man sikrer og forvalter det konkurransefortrinn disse verdiene representerer og skaper trygghet for videre verdiskapning, er avgjørende for å lykkes, avslutter Malmer Høvik.



Kristian Skjølaas


Norge trenger gründere og nye selskaper med innovative idéer. Disse er av avhengig av at det investeres i oppstartsfasen. Ved unntak av gründeres egne ressurser, venner og familie, er såkalte Business Angels (BA) en av mulighetene for risikokapital i oppstartsfasen.

– Profesjonelle BAs har en aktive eier- investeringsrolle og har ofte lang erfaring innen ledelse og entreprenørskap. Mange BAs investerer sammen med andre og én BA inntar ofte rollen som lederengel, sier Kristian Skjølaas. Han har tidligere jobbet i NHO, ABB og Ringnes. Han har vært forfatter og medforfatter av flere fagartikler om privat eierskap, var sentral ved etableringen av senteret for eierforskning ved Handelshøyskolen BI, og har selv investeringer i noen gründerselskaper.

Både i USA og Europa er BAs en viktig kilde til kompetent kapital i såkorn- og oppstartfasen hos gründerbedrifter.

– Tendensen i utviklingen er at BAs operer mer organiserte i fellesinvesteringer og også sammen med VC-fond og venturekapitalister, sier Skjølaas og legger til: vi ligger etter «fronten» når det gjelder mobilisering av potensielle BAs for å fremme økt privat eierskap, privat kompetent kapital til unge bedrifter med høyt FoU-innhold, vekstambisjoner og vekstpotensial.

Norske myndigheter er nå på god vei og vi har også et eget BA-forum gjennon NorBAN. Skjølaas mener det er uløste oppgave ved å utvikle effektive rammebetingelser, for å øke det private eierskapet og de private aktørenes rolle i fremveksten av ny bedrifter. Skjølaas deltar selv gjennom KESS INVESTMENT, som BA i noen gründerbedrifter og fremhever at selskapets forretningsidé og management alltid vil være viktig for en BA-investor.

– Gründernes egen innsats, kompetanse, vilje og evne til å satse, sammen med det forretningsmessige potensiale, er viktige ved de risikovurderingene som en BA-investor må foreta, avslutter Skjølaas.

Share this article

Journalist

Eirik Knutsen

Related articles