Weekly News

Tobias Lynghaug, studentleder i NITO retorisk. SAMFUNN

– Vi trenger teknologene

– Politikerne snakker om et grønnere samfunn. Digitalisering er stikkordet for utvikling innen nær sagt alle samfunnsområder. Og hvem skal sørge for at vi beveger oss i riktig tetning? spør studentleder Tobias Lynghaug i NITO retorisk. – Jo, det er teknologer og ingeniører.

”Det er i stor grad ingeniører og teknologer som vil stå for en smart, grønn, og nyskapende fremtid.”

Slik samfunnet har utviklet seg, er det mer og mer som handler om teknologi. Politikerne snakker om teknologi og hvordan vi skal utvikle samfunnet i en grønn retning. Erna Solberg sier at vi skal leve av det som er smart, grønt og nyskapende. Og da er spørsmålet: Hvem skal skape en framtid som er smart, grønn og nyskapende, og som i tillegg skal være bærekraftig?
– Det er jo i stor grad ingeniører og teknologer som kommer til å stå for den utviklingen. Oljeindustrien skal videreføres og samtidig bli mer bærekraftig i perioden fram til oljealderen er over. Samtidig skal det utvikles smarte løsninger innen energi, smarte byer, IKT og datasikkerhet. Ingeniører og teknologer blir mer og mer aktuelle om vi sammenligner med andre yrkesgrupper, presisere Lynghaug.

– Det er vanskelig å si eksakt hvilken kompetanse vi trenger framover, men det er helt sikkert at vi trenger folk som kan løse problemer og bruke naturvitenskap til å komme opp med nye løsninger. Det som kanskje er aller mest aktuelt nå, er automatiseringen av både landbasert og vannbasert industri – altså ingeniører innen automasjon, mekatronikk og maskin. Alle snakker om automatisering, men vi må begynne å fylle begrepet med innhold. Vi skal automatisere produksjon, og vi skal lage selvkjørende biler og annen infrastruktur som går uavhengig av mennesker. Da blir det økt behov for kompetanse på dette området, i tillegg til spesialister på IKT-sikkerhet, når alt er koblet opp på internett.

Nå har vi hatt en dipp i petroleumsindustrien. Det har skapt et inntrykk hos mange unge at ingeniør er et utrygt yrkesvalg med dårlige utsikter på jobbmarkedet. Men ingeniøryrket handler om mye mer enn offshorevirksomhet og petroleum.
– Se på Yara for eksempel, som jobber med verdens første selvkjørende containerskip. Det er så mange oppgaver som skal løses. Vi må både utdanne de beste ingeniørene, og vi må ha nok av dem til å løse oppgavene. Hvis vi ikke lykkes med å utdanne nok, må vi hente ingeniører og teknologer fra utlandet eller importere løsningene fordi vi ikke er i stand til å utvikle dem selv.

– Jeg tror nok at noen av retningene innen teknologifag er veldig spesialisert, mens andre utdanninger favner bredere. Men alle ingeniørstudier bygger på de samme grunnelementene som matematikk og fysikk, og med den kunnskapen kan en tilegne seg kompetanse i nye fagretninger. Om en velger en teknisk utdanning, er det mulig å gå fra en bransje til en annen, og jeg tror at vi framover må være forberedt på økt grad av videreutdanning.

– Jeg tror at det blir viktigere og viktigere at vi tenker på etikk og bærekraft for ingeniører og teknologer. Det er noen aspekter ved samfunnet vi utvikler, som utfordrer etikken. Når ting skal bli selvkjørende og alt skal løses digitalt, er det nødvendig å tenke over konsekvenser i større grad enn tidligere. Fra et utdanningsperspektiv er det essensielt at etikken implementeres på en slik måte at det kan knyttes til fagområdet man studerer, og at etikk ikke er en ekstern greie som kommer ved siden av de faglige spørsmålene. Etiske problemstillinger må inn i den tekniske utdanningen og knyttes direkte til fagene. 

Share this article

Journalist

Ole Bjørn Ulsnæs

Related articles